Målgruppen for medisinsk avstandsoppfølging er kronisk syke pasienter med medium til høy risiko for forverring eller reinnleggelse på sykehus, eller økt behov for helse- og omsorgstjenester.
Mer dialog med helsepersonell
Underveisoppsummeringen er et sammendrag av erfaringer med utprøving av medisinsk avstandsoppfølging og kunnskapsgrunnlaget for utprøvingen. Formålet er å formidle foreløpig kunnskap, som kan være nyttig for de som gjennomfører andre runde av utprøvingen, og for andre som ønsker å sette i gang med medisinsk avstandsoppfølging.
Resultatene så langt viser:
- Brukernes følelse av økt oppfølging, trygghet og kontroll over egen helse er markant bedret ved bruk av avstandsoppfølging.
- Enkelte av brukerne fortalte at dialogen med helsepersonell ble bedre, og flere meldte at de oftere tok kontakt med fastlegen grunnet forståelse av egen forverring.
- Økt innsikt i egen helsetilstand er en sentral driver for å unngå forverring og oppnå ønsket helseeffekt, og et eksempel på mobilisering av pasientens egne ressurser.
- Forbruk av helsetjenester viser både økning og reduksjon. Oppmerksomhet på kostnadsvariabler ved implementering viser seg å være av betydning for kostnadseffektivitet.
Sentrale områder
Helsedirektoratet er prosjekteier for Medisinsk avstandsoppfølgingsprosjektet i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, og er nå i gang med andre runde med utprøving av tjenesten. Med utgangspunkt i erfaringer fra utprøvingene, nasjonale utviklingsmål og satsinger for helse- og omsorgstjenesten, peker Helsedirektoratet på noen sentrale områder å ivareta i arbeidet med utvikling av tjenesten, en slags huskeliste. Områdene er:
- Utjevning av sosial ulikhet
- Gode pasientforløp
- Tverrfaglig samarbeid og fastlegens rolle
- Plan for oppfølging
- Gevinstrealisering
- Teknologiske løsninger
Tips fra kommuner som har deltatt
Kommunene peker på følgende områder å huske på:
- Jobbe godt med prosjektledelse og endringsledelse.
- Ikke undervurdere behovet for å forankre arbeidet oppover og utover kontinuerlig.
- Inkludere brukere, fastleger og sykehus i arbeidet fra start, i utvikling av tjenesten.
- Gjøre grundig innsiktsarbeid.
- Sette mål for inkludering av pasienter, og visualiser; Tegn opp et tydelig forløp med klare roller og ansvar.
- Sørge for gode avtaler med leverandører om teknologisk utstyr, opplæring av ansatte og pasienter.
- Ha fokus på og konkretiser gevinster fra start, men ikke forvent gevinster med en gang - det tar tid å endre arbeidsmåter.
Første utprøving ble gjennomført 2015-2018 i Trondheim, fire bydeler i Oslo, Sarpsborg og Stavanger og fulgt av forskere fra Intro International as. Sintef bisto kommunene i utvikling av tjenesten. I andre runde av utprøvingen deltar de samme fire bydelene i Oslo, Larvik, Bodø, Eid, Kristiansand kommune i samarbeid med Arendal, Farsund og Grimstad og Ullensaker i samarbeid med Gjerdrum kommune.