5. Behandling av testikkelkreft

* Ved metastatisk sykdom bør medikamentell behandling starte innen 14 kalenderdager.

Når beslutning om behandling er tatt etter gjennomført utredning, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten.

Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for testikkelkreft avbrytes.

Det er de Onkologiske avdelingene ved Oslo Universitetssykehus, Haukeland Universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset Nord- Norge som er ansvarlig for pasientforløpet til pasienter med testikkelkreft i de ulike helseregionene.

Når alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert i MDT-møte, skal det gjennomføres samtale med pasienten og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, og pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes. Pasienten oppfordres til å ha pårørende/ledsager med til samtalen.

Det skal forespørres om, og eventuelt innhentes informert samtykke til at pasientens behandlingsdata kan registreres i kvalitetsregister.

Før pasienten forlater sykehuset etter orchiektomi skal det gjennomføres samtale med pasient og pårørende hvor blant annet behovet for veiledning, psykososial støtte, samt bistand fra primærhelsetjenesten identifiseres. Det skal gis konkret informasjon om kontaktperson i spesialisthelsetjenesten og det skal etableres kontakt med primærhelsetjenesten/fastlegen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen. Rehabilitering etter behandling av testikkelkreft er ofte vellykket da pasientene ofte er unge. 

Under behandling er målet å redusere risiko for komplikasjoner, samt rask identifikasjon og håndtering av disse. For de fleste pasienter kan det meste av behandlingen gjøres poliklinisk. Noen pasienter kan være kritisk dårlige av sykdommen. Disse vil kunne ha behov for innleggelse i sykehus over lengre perioder.

Under behandlingsforløpet vil fokus være på at pasientens allmenntilstand og funksjon skal opprettholdes best mulig. Det må kontinuerlig evalueres om pasienten har behov for veiledning og støtte av praktisk og psykologisk art under behandlingen.

Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Akutte komplikasjoner

Fjerning av den syke testikkelen er et enkelt kirurgisk inngrep med liten risiko for komplikasjoner, men infeksjoner, hematomer, sårruptur og postoperative smerter kan oppstå.

Kjemoterapi gir økt risiko for mange og til dels alvorlige komplikasjoner. Dette gjelder spesielt pasienter med spredning, som vanligvis behandles med minimum tre kurer. Spesielt nøytropene infeksjoner og tromboemboliske komplikasjoner kan medføre alvorlig morbiditet. Behandling med bleomycin i store doser, som ofte brukes ved testikkelkreft medfører risiko for alvorlig pneumonitt og lungefibrose.

Nyrefunksjon blir påvirket av behandling med cisplatin som er det viktigste medikamentet ved behandling av testikkelkreft med spredning. Andre medikamenter, som kan påvirke nyrefunksjonen negativt under behandling, skal unngås.

All behandling med kjemoterapi kan gi kvalme og nedsatt allmenntilstand.

Langtidskomplikasjoner

Pasienter som behandles med kjemoterapi for testikkelkreft med spredning har økt risiko for annen kreft, metabolsk syndrom og hjertekarsykdommer.

Nyretoksisitet, sensorisk nevropati og tinnitus kan oppstå under og etter behandling med cisplatin. Dette vil ofte gradvis bli bedre, men kan bli kronisk.

Fertilitet vil også være nedsatt i perioden etter behandling. For de fleste pasienter som behandles med standard kjemoterapi vil fertilitet være tilnærmet normalisert noen år etter avsluttet behandling.

Pasienter som er behandlet for testikkelkreft har økt risiko for fatigue (kronisk tretthet) senere i livet.

Pasienter uten spredning kan tilbys forebyggende behandling for å redusere risikoen for tilbakefall. Dette gjelder spesielt for pasienter med høy risiko for tilbakefall. Forbyggende behandlingen er vanligvis adjuvant kjemoterapi av type BEP ved nonseminom, eller karboplatin ved seminom.

Adjuvant strålebehandling er en mulighet ved seminom uten spredning, men risiko for sekundær utvikling av kreft har medført at denne behandlingen sjelden gis.

Fjerning av testikkel gjøres som en del av utredningen. Er pasienten kritisk syk med spredning skal initial behandling være rask oppstart av kjemoterapi og eventuelt senere fjerning av den syke testikkelen.

Pasienter med spredning skal etter fjerning av testikkel i de fleste tilfeller ha kjemoterapi. I noen tilfeller kan spredning av sykdom behandles med stråleterapi eller kirurgi.

Etter gjennomgått behandling for testikkelkreft av typen nonseminom med spredning, avsluttes ofte primærbehandlingen med kirurgisk fjerning av restlesjoner.

Mange pasienter uten påvist spredning ved diagnosetidspunkt er kurert ved fjerning av den syke testikkelen. For disse er tett oppfølgning uten mer behandling, såkalt surveillance, ofte brukt.

Det skilles mellom behandlingsforløp for pasienter med og uten spredning.