5. Behandling av sarkom

Når beslutning om behandling er tatt etter gjennomført utredning, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for sarkom avbrytes.

• Universitetssykehuset i Nord Norge
• St. Olavs Hospital
• Haukeland universitetssykehus
• Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet

Sarkom i ben og bløtvev ivaretas primært av spesialortopediske avdelinger på sarkomsentra. Sarkom i viscera og retroperitoneum ivaretas av gastrokirurgiske avdelinger med organisasjon og fasiliteter som tilsvarer sarkomsentra. Ved behov for adjuvant behandling etter kirurgi, eller ved utbredte metastaser, ivaretas pasienten av onkologer med spesiell kompetanse i sarkombehandling, både medikamentell- og strålebehandling.
I enkelte spesielle tilfeller kan sarkompasienter bli ivaretatt av barne-, nevrokirurgiske- eller øre-/nese-/halsavdelinger i nært samarbeid med sarkomsentra.

Før behandlingsstart skal en overlege fra sarkomsenteret ha samtale med pasienten og eventuelle pårørende om sykdommen, de planlagte undersøkelsene og behandling, mulige sideeffekter og hvilken risiko som foreligger for slike. Det skal gis informasjon om målet med behandlingen, og om behandlingen har kurativt eller palliativt siktemål. Det informeres om eventuelle andre behandlingsmuligheter, og om konsekvensene om pasienten avslår den anbefalte behandlingen.

Ved multidisiplinær kombinasjonsbehandling, for eksempel kjemoterapi-operasjon-kjemoterapi eller operasjon og strålebehandling i kombinasjon for lokal kontroll, informeres pasienten av overlege fra hver deltagende disiplin, helst som en samlet oversikt i starten av forløpet. Samtalen oppsummeres i notat i pasientjournal. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

Mange sarkompasienter inngår i onkologiske behandlingsprotokoller. Samtykke til inkludering i behandlingsprotokoll må være skriftlig.

Bivirkninger og komplikasjoner oppstår oftest i hjemmet, og pasient og pårørende skal informeres om hvordan slike situasjoner skal håndteres. De bør kjenne til når de skal henvende seg til fastlegen eller lokalsykehuset, og når de skal kontakte sarkomsenteret. Ved tvil skal forløpskoordinator kontaktes. Forløpskoordinator må ha en kontaktliste tilgjengelig der behandlingsansvarlige leger for den enkelte pasient fremgår.

Ved avslutning av primærbehandlingen skal pasienten få informasjon om hvilke rehabiliteringstiltak som er planlagt, når disse starter og hvem som er kontaktperson.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Rehabilitering begynner mens pasienten er i behandling. Fysioterapeuter og ergoterapeuter ved de respektive avdelinger har en sentral rolle. Pasienter med ekstremitetsamputasjoner skal starte nødvendige tiltak med protesetilpasning mens de fortsatt er inneliggende på Ortopedisk avdeling. Pasienter som får stomi skal ha samtale med stomisykepleier før utskrivelse. Det skal settes opp en plan for hvordan daglige aktiviteter, arbeid og sportslige aktiviteter kan gjenopptas. Ved større ortopediske operasjoner eller ved amputasjoner, skal pasienten henvises til rehabiliteringssykehus eller rehabiliteringsavdeling. Det kan også være aktuelt med rehabiliteringsopphold for pasienter som har fått kjemoterapi.

Det skal planlegges nødvendige tiltak på pasientenes hjemsted før pasienter reiser hjem. Det gjelder spesielt pasienter med funksjonsnedsettelse som følge av behandling. Fysioterapeut og ergoterapeut i pasientenes hjemkommune må kontaktes i god tid og nødvendige hjelpetiltak må iverksettes. Behov for hjelpemidler skal kartlegges og hjelpemidlene skal være på plass før pasientenes hjemreise.

Multimodal behandling tar ofte flere måneder. I denne tiden kan pasienten ha mange sykehusopphold ved flere avdelinger og flere sykehus. Dette stiller store krav til kontinuiteten i støttebehandlingen. Før behandlingen iverksettes bør pasienten ha samtale med spesialsykepleier og fysioterapeut for informasjon om forberedelsestiltak, nødvendige prosedyrer, forventet forløp av behandlingen og mulige bivirkninger med fokus på praktisk informasjon. Smerteteamet kobles inn ved behov. Er nødvendig behandling forbundet med vesentlig funksjonstap, for eksempel ved planlagt ekstremitetsamputasjon, skal støtteapparatet i kommunen kontaktes.

Intensiv kjemoterapi kan påvirke fruktbarheten hos unge pasienter. Disse pasientene skal gis informasjon om mulighet for nedfrysning av sæd eller ovarievev, og alle nødvendige tiltak skal koordineres.

Kontinuiteten i støttebehandlingen ivaretas gjennom hele behandlingsforløpet. Arbeidet med kartlegging og iverksetting av psykososiale støttetiltak som ble startet under utredningen må kontinueres og evalueres fortløpende. Kontinuiteten i støttebehandlingen ved overflytning av pasienter mellom sykehusavdelinger og mellom sykehus og primærhelsetjeneste skal sikres.

Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Komplikasjoner etter kirurgiske inngrep:

• Infeksjon
• Forsinket sårtilheling
• Utilsiktet reduksjon i funksjon ved peroperativ skade på nerver eller blodtilførsel
• Mekaniske komplikasjoner ved skjelettrekonstruksjoner
• Komplikasjoner ved ekstremitetsbevarende kirurgi kan føre til amputasjon

Komplikasjoner ved strålebehandling:

• Stråleskader av hud
• Stråleindusert fibrose av underliggende vev og muskulatur som kan føre til redusert funksjon
• Bestråling av ledd eller rørknokler kan føre til leddstivhet eller økt frakturfare
• Ved strålebehandling av skjelett hos barn kan det forekomme vekstforstyrrelser
• Strålebehandling i abdomen/bekkenregion kan føre til stråleskade av tarm eller andre organer
• Strålebehandling innebærer risiko for stråleindusert sarkom som kan oppstå etter flere år

Komplikasjoner etter kjemoterapi:

• Kvalme
• Redusert allmenntilstand
• Hårtap
• Redusert immunforsvar med økende risiko for infeksjoner

På lengre sikt er skade på hjerte og nyrer, redusert hørsel, reduser fertilitet og fatigue mest vanlig.

Behandling av sarkom er kompleks og kan innebære kombinasjoner av kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling. Behandlingen er detaljert beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sarkom.

Behandlingen kan ha kurativ, livsforlengende eller palliativt siktemål.

Primær behandling av sarkom følger oftest internasjonale behandlingsprotokoller. De fleste pasienter med høygradig malignt sarkom trenger multimodal behandling – en kombinasjon av to eller flere behandlingsmodaliteter som kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling.