Behandling og oppfølgning etter en overdose starter med øyeblikkelig hjelp. Denne hjelpeplikten er fastsatt i helsepersonelloven § 7, spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 3 (lovdata.no) og har til formål å sikre at personer i akutt fare skal få behandling så fort som mulig.
Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Formålet er å sikre at personer i akutt fare skal få behandling så fort som mulig. Begrepet "påtrengende nødvendig" refererer seg både til pasientens helsetilstand, helsepersonellets mulighet til å gi adekvat hjelp og tidsperspektiv.
Som et alminnelig utgangspunkt vil øyeblikkelig hjelp-plikten gjelde i situasjoner der det oppstår et akutt behov for undersøkelse og behandling, blant annet for å gjenopprette og/eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade og sykdom eller for å gi akutt smertelindring. At hjelpen er "påtrengende nødvendig" innebærer også at den hjelpen som gis, kan ha en effekt på helsetilstanden. Hjelpeplikten gjelder på alle stadier i hendelsesforløpet såfremt det fortsatt foreligger en fare og hjelpen anses påtrengende nødvendig.
Helsepersonelloven § 7 andre ledd pålegger helsepersonell å foreta nødvendige undersøkelser dersom det er tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig. Med dette menes undersøkelser som ansees nødvendige for å avdekke om det foreligger en øyeblikkelig hjelp-situasjon, og som helsepersonellet er kvalifisert til og i stand til å utføre under de rådende omstendigheter. Undersøkelsesplikten går lenger enn hjelpeplikten, og det er derfor avgjørende å kunne konferere med deler av spesialisthelsetjenesten med relevant kompetanse, herunder lege i TSB. Denne undersøkelsesplikten vil særlig aktualiseres for helsepersonell som selv ikke har tilstrekkelig erfaring eller kompetanse innenfor akutt rusbehandling. Kjente risikofaktorer for død, alvorlig helseskade og høy risiko for repetisjon av overdoser, vil styrke behovet for innsats som kan avverge alvorlig helseskade. Dette gjelder særlig etter flere opioidoverdoser i løpet av et kort tidsrom, ved redusert toleranse for opioider som etter avbrudd i bruk, eller ved alkoholutløst delir.
Det må vurderes når hjelpen ikke lenger er påtrengende nødvendig og situasjonen ikke lenger ansees som øyeblikkelig hjelp. Pasienten vil da ha rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd og rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd. Det omfatter blant annet vanlig henvisningspraksis og krav til samtykke, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 (lovdata.no).