4. Oppfølging og kontroll av prostatakreft

Pasient og eventuelt pårørende må informeres om at endokrin behandling er hjørnesteinen i behandlingen ved metastatisk sykdom. Det kan også bli aktuelt med annen systembehandling eventuelt stråleterapi.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter.

Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.

Beslutning tas av behandlende avdeling i dialog med pasienten.

Rehabiliteringen er avhengig av hvilken behandling som er gitt.

Det vurderes individuelt om pasienten har behov for kontakt med ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sexolog eller andre relevante fagpersoner.

Fra behandlingsstart bør urologisk/onkologisk poliklinikk informere pasient og eventuelt pårørende om hvordan sykdom og behandling kan påvirke livskvaliteten.

Beslutning tas av behandlende poliklinikk i dialog med pasienten.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Mistanke om tilbakefall av sykdom etter tidligere gjennomført kurativ behandling kan oppstå både ved kontroll på sykehus og ved oppfølging/kontakt hos fastlege. Sykehuset skal iverksette utredning og behandling etter retningslinjer skissert i Handlingsprogrammet.

Pasienter med uhelbredelig prostatakreft og sykdomsprogresjon under pågående endokrin behandling bør henvises til onkolog.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere prostatakreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. Sykehuset skal iverksette utredning og behandling etter retningslinjer skissert i de nasjonale handlingsprogram og med de tidsfrister som er beskrevet i det aktuelle Pakkeforløp for kreft.

Pasient og eventuelt pårørende informeres om mistanke om tilbakefall og eventuelle utredningstiltak.

Beslutning om videre oppfølging/behandling tas av urologisk poliklinikk/spesialist i samråd med pasienten og eventuelt i samarbeid med fastlege avhengig av hvem som påviser PSA-stigning.

Ved eventuell urininkontinens etter behandling følges pasienten opp av uroterapeut/fysioterapeut/ sykepleier eller av annet helsepersonell avhengig av bivirkninger som har oppstått etter kurativ behandling. Oppfølgingen skjer i tett samarbeid med fastlege. Pasienten tilbakehenvises til urolog/ onkolog dersom nødvendig.

Pasienten og eventuelt pårørende informeres om seneffekter som kan oppstå og tiltak i relasjon til disse etter avsluttet behandling.

Beslutning tas av urologisk poliklinikk, eller annen behandlende avdeling, i dialog med pasienten.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva han kan forvente seg etter utskrivelsen. Det informeres om hvor pasienten kan henvende seg ved eventuelle problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg, hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres, og tidsforløp. Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske og psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling. Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Hvis man får mistanke om tilbakefall hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling, skal pasienten informeres om dette, samt informeres om hvordan videre utredning planlegges. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på det aktuelle tidspunkt.

Pasienten informeres om at behandlingsresultatet i stor grad kan overvåkes med regelmessig måling av PSA og enkel klinisk undersøkelse. Det bør informeres om behandlingsmuligheter ved eventuelt tilbakefall.

Beslutninger om pasienter som er under aktiv overvåkning/monitorering tas av urolog, i dialog med pasienten.

Hvis aktiv behandling iverksettes, tas videre beslutninger av behandlende avdeling.

Kontroll av øvrige pasienter bør være et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Fastlegen skal få beskjed om hva som skal følges opp.

Etter kurativ behandling har urologisk poliklinikk/ spesialist ansvar for utredning ved mistanke om tilbakefall.

Det vises til nasjonale retningslinjer.

Aktiv overvåkning/monitorering innebærer standardisert oppfølging i regi av urolog i henhold til nasjonale retningslinjer.

Etter radikal behandling anbefales kontroll etter tre, seks og 12 måneder, deretter hvert halvår til tredje år etter behandling, og deretter årlig.

Pasienter der kurativ behandling ikke er aktuelt og der man avventer aktiv behandling bør kontrolleres hver tredje – fjerde måned. med klinisk undersøkelse, PSA og eventuelle andre undersøkelser dersom nødvendig. Dette må vurderes individuelt.

Etter oppstart endokrin behandling ved avansert sykdom bør behandlingseffekten evalueres etter tre måneder, og deretter kontroll minst to ganger årlig.