Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter. Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.
Tilbud om informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner vurderes individuelt.
Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.
Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere nyrekreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. Sykehuset skal iverksette utredning og behandling etter retnings- linjer skissert i de nasjonale handlingsprogram og med de tidsfrister som er beskrevet i det aktuelle Pakkeforløp for kreft.
Mistanke om tilbakefall av sykdom etter tidligere gjennomført kurativ behandling kan oppstå både ved kontroll på sykehus og ved oppfølging/kontakt hos fastlege.
Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.
Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva han/hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor pasienten kan henvende seg ved eventuelle problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg (hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres, tidsforløp). Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske og eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling. Fastlegen har en sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.
Ved mistanke om tilbakefall hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling, skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.
Etter kirurgi Da mange av risikofaktorene ikke er kjent før det endelige operasjonspreparatet er histopatologisk undersøkt, vil man ikke kunne vurdere kontrollbehovet før etter operasjonen. Første postoperative kontroll 4 til 6 uker etter inngrepet vil oftest være rett tidspunkt for å informere pasienten om svaret og videre kontrollopplegg. I noen tilfeller gir histologisvaret grunn til annen oppfølging og pasienten informeres tidligere. Behandlende urologiske avdeling har ansvaret, og har rutiner som sikrer at pasienten får riktig kontrollprogram. Noen av kontrollene kan etter fastlagte retningslinjer utføres av fastlege.
Etter onkologisk behandling Individualisert kontrollopplegg.
Hvordan kontrollopplegg etter nyrekreft skal legges opp er det i dag ikke konsensus om. Det er imidlertid enighet om følgende:
Etterkontroller for nyrekreft bør baseres på pasientens kjente risikofaktorer og på hvilken type behandling som er gitt.
Ved høyrisikosykdom må kontrollene være hyppigere enn ved lavrisikosykdom.
Ved metastatisk sykdom må kontrollopplegget individualiseres.
Et kontrollopplegg skal ha som hovedmål å se på følgende forhold:
Perioperative komplikasjoner
Utviklingen av nyrefunksjon
Eventuelt utvikling av lokale residiv etter partiell nefrektomi