4. Oppfølging og kontroll av lungekreft

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter.

Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.

Tilbud om informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner vurderes individuelt.

Vurdere tilbud om fysisk aktivitet.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere lungekreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. Sykehuset skal iverksette utredning og behandling etter retningslinjer skissert i de nasjonale handlingsprogram og med de tidsfrister som er beskrevet i det aktuelle Pakkeforløp for kreft.

Mistanke om tilbakefall av sykdom etter tidligere gjennomført kurativ behandling kan oppstå både ved kontroll på sykehus og ved oppfølging/kontakt hos fastlege.

Kirurgi

De vanligste komplikasjoner etter lungereseksjoner er i akutt fase blant annet infeksjoner og behandles etter vanlige retningslinjer. Senere følgetilstander kan være redusert lungefunksjon og kroniske smerter. Her vil optimalisering av eventuelt tidligere kjent lungesykdom være viktig, samt god tidlig smertelindring etter inngrepet.

Videre vil en tidlig rehabilitering etter kirurgi være viktig for noen. Dette kan eventuelt gi en raskere bedring i funksjonsnivået etter inngrepet.

Strålebehandling

Akutt strålepneumonitt inntrer typisk 4-12 uker etter oppstart strålebehandling, og kan ofte behandles vellykket med steroider. Sen strålepneumonitt
i fibrotisk fase oppstår gjerne etter 3-24 måneder, og representerer derimot ofte en irreversibel lungeskade.

Kjemoterapi:

De fleste bivirkninger av kjemoterapi inntrer under pågående behandling (kvalme, redusert allmenn- tilstand, midlertidig sviktende beinmargsfunksjon), og er forbigående. Noen få kan oppleve tap av nervefunksjoner, samt redusert hørsel- og nyrefunksjon.

For ytterligere informasjon vises til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva han/hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor pasienten kan henvende seg med problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg, hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres, samt tidsforløp.

Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske og eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling.

Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Ved mistanke om tilbakefall hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges.

Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Pasienten skal være informert om behandlingsmuligheter som foreligger både når det gjelder onkologisk behandling og tiltak for å lindre plager.

Lungemedisinsk eller onkologisk avdeling har ansvaret for kontrollforløp etter initial kurativ behandling. Ved palliativ behandling kan videre oppfølging eventuelt gjøres i primærhelsetjenesten etter en første kontroll ved onkologisk eller lungemedisinsk avdeling. Spesialisthelsetjenesten bør følge pasienten så lenge det fortsatt pågår tumor- rettet behandling.

Ved planlegging av kontroller etter initial behandling for lungekreft bør det skilles mellom pasienter som får kurativ behandling og pasienter som får palliativ behandling. Det vises til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft for ytterligere informasjon.

Pasienter som har gjennomgått kurativ behandling:

Forutsetningen for at man følger pasienter videre med henblikk på residiv eller ny tumor er at pasienten er aktuell for ytterligere potensiell kurativ behandling. Postoperativ lungefunksjon, alder og pasientens ønske og funksjonsnivå er viktige elementer som må vektlegges når videre kontroller planlegges.

Forslag til kontroller etter kurativ behandling for pasienter som kan gjennomgå ny behandling:

En måned etter avsluttet kurativ behandling:

• Sykehistorie og klinisk undersøkelse
• Røntgen thorax
• Eventuelt CT ca 6 uker etter avsluttet thorakal strålebehandling

6, 12, 18 og 24 måneder etter avsluttet kurativ behandling:

• Sykehistorie og klinisk undersøkelse
• CT thorax/øvre abdomen med intravenøs kontrast

3, 4 og 5 år:

• Sykehistorie og klinisk undersøkelse
• CT thorax lavdose uten intravenøs kontrast

Kontrollene bør gjennomføres ved lungemedisinsk eller onkologisk avdeling. Pasientene skal informeres om mulige symptomer og oppfordres til å ta kontakt ved nye symptomer eller forverring.

Pasienter som mottar palliativ behandling:

Ved kontroll etter palliativ behandling er målet god symptomlindring og rask henvisning til sykehus når det er påkrevd. Pasienter som har fått initial palliativ behandling bør følges med henblikk på behandlingskomplikasjoner, responsevaluering samt vurdering av fortsatt symptomlindrende behandling. Hvilke undersøkelser som bør gjøres og tidspunkt for kontroller må tilpasses den enkelte pasient etter tilstand og stadium. Etter initial kjemoterapi bør det gjøres CT-thorax/øvre abdomen for å vurdere respons av behandlingen. Videre bør det også tas CT-thorax/øvre abdomen underveis i behandling med enkelte kjemoterapeutika og behandling med målrettede medikamenter.

Kontrollene kan utføres i spesialisthelsetjenesten, eventuelt i primærhelsetjenesten for pasienter der dette er mer hensiktsmessig. Rutinemessige røntgenundersøkelser og blodprøver hos fastlegen er ikke indisert, med unntak av pasienter under pågående kjemoterapi.