1. Generelt om kodene i nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus

Etter ønske fra helsetjenesten har Helsedirektoratet i denne publikasjonen samlet informasjon om monitorering av nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus. Kodeveilederen ble første gang publisert 15. desember 2020 for pakkeforløp psykisk helse og rus.

Helsedirektoratet fikk i 2022 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å videreutvikle forløpene innen psykisk helse og rus. I første fase skal navnet endres fra pakkeforløp til nasjonale pasientforløp i alle de syv forløpene og i kodeverkene som brukes til registrering av aktiviteten i forløpene. Oppdateringen med bruk av nytt navn publiseres i oktober 2022 og trer i kraft i 1. januar 2023.

Videreutviklingen av innhold og innretning i forløpene vil pågå det kommende året og er planlagt ferdigstilt for publisering høsten 2023.

Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus: 

• D01 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)    
• D06 Psykoseutvikling og psykoselidelser    
• D07 Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD)    
• D08 Spiseforstyrrelser hos barn og unge    
• D09 Gravide som bruker/har brukt rusmidler - kvinne    
• D10 Gravide som bruker/har brukt rusmidler - nyfødt barn    
• D11 Utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne    
• D12 Utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge

Viktige målsetninger for nasjonale pasientforløp er at de skal bidra til pasientens helsetjeneste gjennom økt brukermedvirkning, bedre samarbeid og samhandling og likeverdig utredning og behandling. Pasientene skal kunne medvirke i alle avgjørelser om sin behandling og oppfølging. Faglig ubegrunnet ventetid skal unngås, og forløpene skal sikre et mer likeverdig tilbud nasjonalt. Nasjonale pasientforløp skal også bidra til økt levealder hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. I dag har mange i disse pasient- og brukergruppene betydelig lavere levealder enn resten av befolkningen, noe som i stor grad skyldes somatiske sykdommer og livsstilsutfordringer.

Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus starter i kommunen etter at pasienten har vært i kontakt med fastlege eller annen kommunal instans som henviser til spesialisthelsetjenesten for utredning og behandling i psykisk helsevern eller i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Både før, underveis og etter at nasjonalt pasientforløp er gjennomført, vil pasienten ofte ha behov for kommunale helsetjenester. Foreløpig er det kun spesialisthelsetjenesten som er tilrettelagt for koding og rapportering til Norsk pasientregister.

Hva er formålet med forløpskodene?

Formålet med koding av nasjonale pasientforløp er å kunne følge med på om målsetningene med forløpene nås, og å gi behandlere og institusjoner mulighet til å følge med på egen utvikling på de indikatorer som måles.

For å undersøke om de nasjonale pasientforløpene oppfyller sine målsetninger er det viktig at rapporteringen er god og riktig fra behandlere og kodere. God og riktig rapportering av koder er sentralt for at lokalt ansvarlige, beslutningstakere, sentrale helsemyndigheter, politikere og befolkningen skal kunne følge med på om helsetjenesten oppfyller de krav som stilles til den, og om innføring av nasjonale pasientforløp gir de ønskede endringene.

Institusjonene vil få månedlige resultatrapporter på relevante indikatorer for å kunne følge med på sine egne resultater. Tre ganger i året vil også relevante indikatorer publiseres offentlig på helsenorge.no. Forløpskodene kan også benyttes lokalt til å lage egne lokale resultatrapporter.

Hva slags koder skal brukes i koding av nasjonale pasientforløp?

De fleste aktivitetene i nasjonale pasientforløp kodes med nyopprettede administrative koder som er utviklet for dette formålet. Forløpskodene er beskrevet nedenfor. Kodene finnes også på Volven.no. Noen av aktivitetene kodes med prosedyrekoder, det vil si administrative og medisinske koder med tilsvarende innhold og som allerede er i bruk i helsetjenesten.

Kodene for nasjonale pasientforløp og prosedyrekodene eies og administreres av henholdsvis Helsedirektoratet og E-Helsedirektoratet. 

Forløpskodene for nasjonale pasientforløp psykisk helsevern og rus finnes i fem kodeverk:

• Ett kodeverk angir hvilken type forløp pasienten er i.
• Ett kodeverk angir hendelser i forløpet. Koder fra dette kodeverket benyttes gjennom hele forløpet for å dokumentere hva som blir gjort. Hendelsene rapporteres med tidspunkt
• Tre kodeverk inneholder koder som angir utfall for, eller beskrivelse av hendelser. Disse kodene benyttes gjennom hele forløpet sammen med hendelseskoder.

De aktuelle kodeverkene er (93xx=OID for hvert kodeverk, kodeverkene er publisert på Volven.no):

• 9321 – koder for type nasjonalt pasientforløp
• 9322 – koder for typer hendelser i nasjonalt pasientforløp
• 9323 – koder for utfall av klinisk beslutning
• 9325 – koder for utfall av utførte aktiviteter
• 9326 – koder for utfall av avslutning av nasjonalt pasientforløp

Hvordan er kodene beskrevet i nasjonalt pasientforløp?

Alle forløpskodene er presentert i tabeller. I tabellene står koden, kodetekst, type kode (forløp, hendelse, utfall) og også kodeverkets firesifrede ID-nummer (OID). Dette nummeret kan benyttes ved søk etter kodeverket på Volven.no.

I tabellenes første kolonne oppgis koden. Hver kode består av ett eller flere tegn. Type forløp angis med to bokstaver og ett siffer, hendelse med en bokstav og utfall med en bokstav.

I neste kolonne er kodeteksten gjengitt. Denne teksten forklarer hva koden betyr.

Ved rapportering fra system som ikke har forløpsmodul, rapporteres kodene på samme måte som prosedyrekoder. Under hver tabell står det beskrevet hvilke koder som skal benyttes i system som ikke har forløpsmodul. Kodene som rapporteres på samme måte som prosedyrekoder er satt sammen av koder for type forløp, hendelse og eventuelt utfall.

Det er skrevet kodebeskrivelse for når kodene skal benyttes. De kodene som skal registreres i det enkelte nasjonale pasientforløpet er beskrevet under den fasen hvor det er mest relevant å registrere koden, under overskriften Registrering av koder. Noen koder er relevante å registrere flere ganger, noe som står beskrevet i kodebeskrivelsen.

Hvordan kode hvis pasienten er i flere nasjonale pasientforløp samtidig?

Pasienter i både psykisk helse og rus vil som hovedregel være i ett nasjonalt pasientforløp, med unntak av pasienter med tvangslidelse (OCD). For pasienter med tvangslidelse (OCD) kan det være aktuelt med utredning og behandling for dette samtidig med utredning eller behandling i et annet forløp (generelt eller tilstandsspesifikt). Pasienter kan også være i nasjonalt forløp innen andre fagområder, som f. eks. pakkeforløp kreft, samtidig som de er i et nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus. Når en pasient er i to eller flere nasjonale forløp samtidig, skal hvert forløp kodes på samme måte som beskrevet for hvert enkelt nasjonalt forløp.

Erstatter disse kodene medisinske koder fra andre kodeverk som NCMP?

Nei, forløpskoder som er gjengitt i nasjonale pasientforløp kommer i tillegg til dagens medisinske koder. Det er viktig at prosedyrekoder, f.eks. fra NCMP-kodeverket, fortsatt registreres på vanlig måte. Kodene i nasjonale pasientforløp skal beskrive forløpet, og benyttes i statistikk og styringsverktøy for å følge opp effekten av innføring av nasjonale pasientforløp i helsetjenesten. Det er viktig at tilstandskoding og prosedyrekoding gjøres uavhengig av koding av nasjonale pasientforløp, også når innholdet i kodene (betydningen av disse) kan synes likt. Dette er viktig fordi kodene ikke er gjensidig utskiftbare, selv om de ser like ut, og bruken av kodene etter at de er registrert er også ulik og avhengig av type kode.