Svangerskapsoppfølging

Samarbeid og avklaring av ansvarsfordeling rundt svangerskapsomsorgen mellom kommune (jordmor/fastlege) og kvinneklinikk/fødepoliklinikk er sentralt i arbeidet med gravide med rusmiddelproblemer.

Dersom kvinnen er ambivalent med hensyn til graviditeten, tilbys rådgivning ved svangerskapspoliklinikk, poliklinikk i TSB med kompetanse på gravide eller annen instans etter kvinnens ønske. Hjelp til å bestille time tilbys ved behov.

Ytterligere informasjon

Mange gravide med rusmiddelproblemer kan ha somatiske og/eller psykiske utfordringer/lidelser i tillegg til sine rusmiddelproblemer. Fosteret kan ha økt risiko for blant annet intrauterin veksthemming, for tidlig fødsel, medfødte misdannelser, fosterdød, oksygenmangel og behandlingskrevende abstinenser i nyfødtperioden, avhengig av hvilke rusmidler og/eller vanedannende legemidler den gravide har brukt. 

Grunnleggende prinsipper for svangerskapsomsorgen i nasjonalt pasientforløp: 

1. Tidlig intervensjon – betyr både tidlig i svangerskapet, og tidlig i en mulig problemutvikling
   • Tidligst mulig konsultasjon hos fastlege/kommunejordmor
   • Tidlig konsultasjon med ultralyd på gynekologisk/fødeavdeling. Det anbefales at kvinnen selv eller hennes nettverk kan ta kontakt pr. telefon.
   • Fastslå hvor langt graviditeten er kommet
   • Vurdere risiko for den gravide og foster, og gi føringer for videre svangerskapsomsorg i kommune- og spesialisthelsetjeneste
2. Et forsterket og individuelt tilpasset oppfølgingsprogram tilbys
3. Individuelt tilpasset rusbehandling tilbys

Det anbefales en svangerskapsoppfølging hvor de fleste kontrollene foregår i kommunen, mens minimum fire kontroller foregår ved svangerskapspoliklinikken på sykehuset etter mønster fra LAR-gravide retningslinjen (PDF, se side 48–55). Unntak kan gjøres etter en skjønnsmessig og individuell vurdering sammen med kvinnen. Enkelte steder finnes spesialteam som ivaretar hele eller deler av svangerskapsomsorgen. Epikrise/tilbakemelding sendes fastlege og kommunejordmor etter hver konsultasjon i gynekologisk/fødeavdeling. Etter vurdering av risiko og kvinnens behov, kan spesialisthelsetjenesten etter avtale overta ansvaret for alle kontrollene.

Kvinner i forløpet anbefales en forsterkning av normalprogrammet for svangerskapskontroller, med kontroller som starter tidligere i svangerskapet, er hyppigere og med mulighet for lengre varighet på konsultasjonene. Se Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.

Barnefar/partner inkluderes i svangerskapsoppfølgingen dersom kvinnen og barnefar/partner ønsker det. En eller flere konsultasjoner bør gjennomføres uten partner til stede.

I tillegg til temaer som alltid skal ivaretas i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen, skal man i det nasjonale pasientforløpet ha et særlig fokus på:

• Rusfrihet i svangerskapet. Med rusmidler menes fravær av skadelig eller avhengighetspreget bruk av rusmidler. 
• Ved bruk av legemidler må avveining mellom hensynet til mors helse og eventuelle effekter på fosteret vurderes i hvert enkelt tilfelle
• Spesiell ivaretakelse av kvinner som har vært utsatt for traumer, vold eller overgrep. Dette kan føre til betydelig fødselsangst og angst/vegring for å amme.
• Svangerskapets psykologiske utviklingsprosesser: For å sette kvinnen i stand til å beskytte barnet under graviditeten, og å ønske barnet velkommen, samt knytte seg til barnet etter fødsel. Gravide som strever med sin identitet som mor eller sine følelser for det ufødte barnet, bør tilbys ekstra hjelp for dette. Jordmor med spesialkompetanse, psykolog tilknyttet helsestasjon, familieambulatorium eller sped- og småbarnsteam i BUP kan være aktuelle instanser å henvise til. Her kan også likepersoner være en god støtte.
• Drøfte behov og muligheter for institusjonsopphold før og etter fødsel. Dette kan skje ved familieavdeling i TSB, spesialiserte avdelinger for gravide rusavhengige, eller ved familiesenter i regi av barneverntjenesten (tidligere mødrehjem). 
• Informasjon om observasjon og ev behandling av den nyfødte, inkl. abstinensskåring og -behandling

Røykeslutt

Røyking i svangerskapet øker risikoen for blant annet abort, dødfødsel, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og leppe/gane spalte. Nikotineksponerte nyfødte er oftere irritable og hypertone og har oftere behov for reguleringshjelp. Gravide i forløpet bør tidligst mulig kartlegges for røyking. I forbindelse med svangerskapskontrollene bør den gravide følges tett opp og tilbys hjelp til røykeslutt eventuelt røykereduksjon.

• Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (helsedirektoratet.no)
• WHO sin retningslinje om graviditet og røyking (who.int)
• FHI sin rapport om røyking og snusbruk i Norge (fhi.no)
• Hjelp til røykeslutt (helsenorge.no)
• Cochrane om røykeslutt for personer med rusmiddelproblemer (wiley.com)

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 regulerer kommunens plikt til å tilby svangerskaps- og barselomsorgstjenester. Fastlege og jordmor er primære ansvarspersoner for tjenesten i et tverrfaglig samarbeid med annet helse- og omsorgspersonell. Se Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.

Gravide med risikofaktorer, kroniske sykdommer og/eller mistanke om komplikasjoner har behov for henvisning og samarbeid med fødeavdeling, kvinneklinikk eller annen kompetanse. Se Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.

Samarbeidsmøte med andre instanser:

Ved behov gjennomføres det samarbeidsmøte /ansvarsgruppemøte hvor den gravide, barnefar / partner og eventuelt andre pårørende, aktuelle kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er tilstede.

Samarbeidsmøte skal registreres som en medisinsk prosedyrekode etter gjeldende kodeverk i NCMP.