7. Inngang til pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft

Kode for start av Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft skal registreres på dato når:

1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft.

Det skal registreres:

Fastlege, avtalespesialist eller annen lege kan henvise pasienter til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen skal alltid få kopi av henvisningen, hvis andre enn fastlegen henviser.

Påvises det ved bildediagnostikk malignsuspekt lesjon i bukspyttkjertelen, gjelder følgende: Røntgenavdelingen bør kontakte fastlegen, spesialist eller sykehusavdeling som har rekvirert undersøkelsen – som skal henvise til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft.

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft informere pasienten om:

• Den begrunnede mistanken om bukspyttkjertelkreft
• Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Henvisningen fra fastlege eller annen henvisende instans skal inneholde opplysninger om begrunnet mistanke om bukspyttkjertelkreft. Henvisningen skal tydelig merkes Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post).

Pasienten henvises til nærmeste kirurgiske avdeling for utredning.

I noen tilfeller er det aktuelt at den lokale sykehusavdeling som utreder pasienten drøfter problemstillingen med den gastrokirurgiske avdelingen som har ansvar for bukspyttkjertelutredning/behandling i regionen.

Begrunnet mistanke om kreft i bukspyttkjertelen foreligger ved:

• Ikterus uten opplagt forklaring som for eksempel gallesteinsykdom eller leversykdom
• Malignitetssuspekt lesjon i bukspyttkjertelen ved bildediagnostikk

Mistanke om bukspyttkjertelkreft kan oppstå ved konsultasjon hos fastlege, spesialist utenfor sykehus, eller under innleggelse i sykehus.

God anamnese og klinisk undersøkelse gir grunnlag for følgende tiltak ved mistanke om bukspyttkjertelkreft:

• Blodprøver: Hgb, leukocytter, CRP, bilirubin, leverenzymer, ALP, ASAT, ALAT, gGT, kreatinin, lipase/amylase, INR ved ikterus
• Avklarende bildediagnostikk i form av CT eller ultralyd av abdomen, med mindre pasienten henvises direkte til pakkeforløp på grunn av ikterus uten annen forklaring

Pasienter med uspesifikke symptomer på kreft som ikke kan relateres til noe organ, henvises til Diagnostiske pakkeforløp.

Det skal ikke tas biopsi av mistenkt/påvist lesjon i bukspyttkjertelen. Se for øvrig handlingsprogrammet for bukspyttkjertelkreft.

Mistanke om kreft i bukspyttkjertelen oppstår ved:

• Ikterus – uten typisk gallesteinsklinikk eller mistanke om infeksiøs årsak
• Abdominale smerter, eventuelt lumbalsmerter
• Vekttap – mer enn fem til 10 prosent ufrivillig vekttap siste fire til seks uker
• Nedsatt appetitt
• Kvalme
• Tretthet og nedsatt almenntilstand
• Nydiagnostisert diabetes mellitus uten risikofaktorer for diabetes
• Pankreatitt – ukjent årsak

Årsaken til kreft i bukspyttkjertelen er uavklart. Økt risiko er assosiert med røyking, overvekt og kronisk pancreatitt. Under ti prosent av dem som får bukspyttkjertelkreft kan ha arvelig disposisjon.