7. Inngang til pakkeforløp for brystkreft

Kode for start av Pakkeforløp for brystkreft skal registreres på dato når:

1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.
4. Bildediagnostisk suspekt forandring funnet på mammografiscreening, selektert som tyderesultat 4 eller 5, og der konsensusmøtet bekrefter slik mistanke.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for brystkreft.

Det skal registreres:

Fastlege/primærhelsetjenesten, avtalespesialist, enheter/avdelinger i eget helseforetak, annet helseforetak, nasjonale screeningprogram eller øvrige virksomheter kan henvise pasienter til Pakkeforløp for brystkreft i spesialisthelsetjenesten. Henvisning skal sendes offentlig sykehus.

Fastlege eller annen henvisende instans er ansvarlig for å informere pasienten om:

• Den begrunnede mistanken om brystkreft
• Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Pasienten skal henvises til utredning og eventuell behandling i Pakkeforløp for brystkreft hvis ett av symptomene eller funnene under punkt om begrunnet mistanke er tilstede.

En forutsetning for raskt pakkeforløp er at henvisning fra fastlege eller privat røntgeninstitutt inneholder opplysninger om begrunnet mistanke om brystkreft.

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for brystkreft» og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller telefonisk henvisning (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post).

Pasienten skal henvises til utredning i pakkeforløp dersom ett eller flere av disse symptomer eller funn er tilstede:

• Palpatorisk suspekt tumor
• Nytilkommet inndratt, ikke retraherbar brystvorte
• Nytilkommet hudinndragning
• Sår eller eksem på brystvorte eller areola
• Klinisk suspekte lymfeknuter i armhulen
• Bildediagnostisk suspekt forandring funnet på mammografiscreening selektert som tyderesultat 4 eller 5, og der konsensusmøtet bekrefter slik mistanke eller ved undersøkelse på privat røntgeninstitutt.

Ved funn av aksillemetastase uten kjent utgangspunkt, skal pasienten henvises til Pakkeforløp for brystkreft.

Ved påvist brystkreft, i de tilfeller pasienten ikke er henvist til Pakkeforløp for brystkreft, skal pasienten henvises til Pakkeforløp for brystkreft.

Ethvert nyoppstått symptom eller kjennbart funn i et bryst kan være tegn på brystkreft og skal lede til nærmere undersøkelse hos fastlege. Fastlegen foretar en klinisk vurdering og avgjør om det er grunn til ytterligere utredning med bildediagnostikk. Enhver nyoppdaget kul i bryst hos en kvinne over 50 år må oppfattes som suspekt malign.

Screeningundersøkelse

Organisert, populasjonsbasert mammografiscreening er et landsdekkende tilbud til kvinner uten symptomer fra brystene i aldersgruppen 50 - 69 år. Det er rundt 700 000 kvinner i denne målgruppen. Mammografiscreening er ikke en diagnostisk undersøkelse og kan ikke erstatte klinisk mammografi hos kvinner med symptomer fra brystene. Screeningprogrammet har en sekundær forebyggende funksjon og bidrar til å forebygge utvikling av fremskreden sykdom. Funn ved mammografiscreening kan gi begrunnet mistanke om kreft og lede til at pasienten henvises til Pakkeforløp for brystkreft.

Filterfunksjon

Fastlegen skal gjøre en klinisk undersøkelse av bryst og aksiller før henvisning til pakkeforløp.

Fra privat røntgeninstitutt skal mammografi og ultralyd med nåleprøve, fortrinnsvis grovnål, være utført.

Risiko for utvikling av brystkreft er avhengig av en rekke faktorer.

Man kan dele disse i to: arvelige og ikke-arvelige.
Av arvelige årsaker som er kjent i dag, er feil/ mutasjoner i BRCA 1 og 2-genene de viktigste. Dette er årsak til 3 – 5 prosent av brystkrefttilfellene. Men det er også arvelige faktorer man ikke kjenner så godt til i dag.

Arvelig brystkreft kan mistenkes hvis:

• Brystkreft før fylte 40 år
• Både bryst og eggstokkreft
• To førstegradsslektninger med bryst- eller eggstokkreft før fylte 50 år
• Tre førstegradsslektninger med brystkreft over minst to generasjoner og minst en før fylte 50 år
• Brystkreft hos menn
• Påvist mutasjon av brystkreftgener i familien
• Bilateral brystkreft

Ved mistanke kan fastlege henvise til genetisk veiledning og eventuell prøvetakning.

Ikke-arvelige faktorer, som øker risikoen for utvikling av brystkreft er blant annet:

• Tidlig alder for første menstruasjon
• Ingen eller sene barnefødsler
• Overvekt
• Sen overgangsalder
• Hormonbehandling i overgangsalderen
• Alkohol

Tilstedeværelse av én eller flere av ikke-arvelige faktorer utløser ikke spesielle kontrolltiltak eller tilbud om ekstra undersøkelser som for eksempel mammografi. Fysisk aktivitet ser ut til å redusere risikoen.