Kalkulator for samfunnsøkonomiske gevinster av økt fysisk aktivitet
Kalkulatoren beregner hvor mange friske leveår (DALY) samfunnet kan vinne, og hvilken samfunnsøkonomisk verdi dette gir, dersom flere blir mer fysisk aktive i hverdagen.
Hva kan kalkulatoren brukes til
En friskere befolking vil kunne øke arbeidsdeltagelsen, redusere belastningen på helse- og omsorgstjenestene og bidra til at flere er selvhjulpne lenger. Kalkulatoren kan brukes som grunnlag for samfunnsøkonomiske analyser for eksempel ved å estimere mulig
- gevinst ved at flere unge blir fysisk aktive på skole eller fritid
- gevinst ved at flere i kommunen eller regionen går eller sykler mer i hverdagen
- effekt på sykdomsbyrden ved at flere eldre blir mer fysisk aktive
- reduksjon i helsetjenestekostnader nasjonalt, lokalt og for individer ved økt fysisk aktivitet
Kalkulatoren kan brukes av kommuner, regioner, statlige myndigheter og andre aktører som vurderer tiltak som kan øke befolkningens aktivitetsnivå.
Gjør en beregning
Velg antall personer, aldersgruppe og ønsket endring i aktivitetsnivå i cellene nedenfor.
Hvordan fungerer kalkulatoren
Det er mulig å beregne resultatet av endringer i aktivitetsnivået basert på
- et valgt antall personer (anbefaler minst 100)
- aldersgruppe hvor endring i aktivtetsnivå skjer
- fem ulike kategorier av endring i aktivitetsnivå
- fra fysisk inaktiv til delvis aktiv / fysisk aktiv / ekstra aktiv
- fra delvis aktiv til fysisk aktiv
- fra fysisk aktiv til ekstra aktiv
Endringene er estimert i et livsløpsperspektiv og forutsetter at aktivitetsnivået opprettholdes.
Når man jobber med flere aldersgrupper og endringer av aktivitetsnivå varierer, f.eks. både inaktiv til delvis aktiv og inaktiv til fysisk aktiv, må man gjøre flere beregninger og sette sammen resultatene.
Resultatene presenteres i form av flere leveår og redusert sykdomsbyrde (Helsedirektoratet 2024a). Forenklet kan man si at helsetapsjusterte leveår betyr friske leveår. Den økonomiske verdien av sykdomsbyrden presenteres sammen med verdien av potensielle produksjonsgevinster (Helsedirektoratet 2024b) og sparte helsetjenestekostnader (Helsedirektoratet 2024c). De potensielle besparelsene i helsetjenestekostnader fordeles på stat, kommune og individ (Helsedirektoratet 2025b).
Forklart aktivitetsnivå
En sentral variabel brukt i kalkulatoren er nivået av fysisk aktivitet for den aktuelle målgruppen før og etter at tiltak iverksettes. Aktivitetsnivå er delt inn i fire grupper, basert på rådene om fysisk aktivitet til voksne og eldre (Helsedirektoratet 2022a):
- Fysisk inaktiv: Sitter mye og beveger seg lite, hovedsakelig med aktivitet av lav intensitet.
- Delvis fysisk aktiv: Omtrent 5–20 min hver dag med lett eller litt anstrengende aktivitet (f.eks. gange ca. 1–2 km)
- Fysisk aktiv: Minst 20–40 min hver dag med litt anstrengende aktivitet, eller minst 10–20 min hver dag med anstrengende fysisk aktivitet, eventuelt en kombinasjon (f.eks. gange ca. 2–4 km)
- Ekstra fysisk aktiv: Mer enn 40 min med litt anstrengende aktivitet, eller mer enn 20 min med anstrengende fysisk aktivitet hver dag, eventuelt en kombinasjon.
Det vil for eksempel være mulig å endre aktivitetsnivå fra fysisk inaktiv til delvis fysisk aktiv ved å begynne å gå en lett eller litt anstrengende 10 minutters tur morgen eller kveld.
Hva er helsetapsjusterte leveår – DALYs?
DALY (Disability-Adjusted Life Year) er et mål på sykdomsbyrden og kan beskrives som helsetapsjusterte leveår. DALY kombinerer informasjon om sykelighet og dødelighet. Helsetap blir vurdert på en skala fra 0 (perfekt helse) til 1 (død). Les mer om sykdomsbyrde (fhi.no).
Ett friskt leveår (1 DALY) har en samfunnsverdi på 1,68 millioner 2023-kroner (Helsedirektoratet 2024b).
Forutsetning for å beregne helsetjenestekostnader
Estimatene er basert på anslag om at verdien av sykdomsbyrde (inkludert verdien av produksjonstap) utgjør 82 prosent av totale samfunnskostnader og at «tilhørende» helsetjenestekostnader utgjør 18 prosent (Helsedirektoratet, 2024a).
Dette estimatet er kun basert på unngått helsetap, ikke unngått tap av leveår.
Fysisk aktivitet og forebygging
I rapporten som kalkulatoren baserer seg på, beregnes fysisk aktivitet i forebygging mot ni ulike lidelser og dødelighet (Helsedirektoratet 2024a). Vi vet samtidig at fysisk aktivitet har effekt på over 30 andre lidelser og en rekke umiddelbare positive effekter på blant annet blodtrykk, blodsukkerregulering, frigjøring av endorfiner og økt velbefinnende, reduserte symptomer på angst og depresjon, bedre søvn, økt oppmerksomhet, bedre hukommelse, forbedret evne til problemløsning, planlegging (Helsedirektoratet 2022a) og bedre læring (Helsedirektoratet 2022b). Andre effekter kan være mindre utslipp og mindre støy ved at flere går, sykler eller reiser med kollektivtransport.
Kilder
Helsedirektoratet (2022a) Voksne og eldre generelle råd fysisk aktivitet. Nettdokument: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/voksne-og-eldre, lastet 08.08.2025.
Helsedirektoratet (2022b) Barn og unge generelle råd fysisk aktivitet. Nettdokument: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge#barn-unge-6-17-ar-rad-anbefaling-fysisk-aktivitet, lastet 08.08.2025.
Helsedirektoratet (2024a) Vunne leveår og helsetapsjusterte leveår (DALYs) ved fysisk aktivitet. Økt fysisk aktivitet kan gi redusert sykdomsbyrde, lastet 08.08.2025.
Helsedirektoratet (2024b) Virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser – temaveileder til utredningsinstruksen, lastet 08.08.2025.
Helsedirektoratet (2024c) Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2019–2021, lastet 08.08.2025.
Helsedirektoratet (2025a) Dokumentasjonsrapport: Helseeffekter av fysisk aktivitet per km gange og sykling, lastet 08.08.2025.
Helsedirektoratet (2025b) Helsetjenestekostnader – Estimering av finansieringsansvar for ulike sykdomsgrupper. Suppleringsrapport til Helsedirektoratets rapport om samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2019–2021, lastet 08.08.2025.