Ungdomstiden er perioden der mange gjør sine første erfaringer med rusmidler. Å drikke alkohol og bruke andre rusmidler er forbundet med sosialt fellesskap, og kan markere overgangen fra barn til ungdom, eller ungdom til voksen.
Rusmiddelbruk blant ungdom er sammensatt. Ungdom forteller at rus kan handle om vennskap og tilhørighet, men det kan også handle om å håndtere vonde følelser, traumer og utenforskap.
Det er velkjent i litteraturen at tidlig debut med rusmidler øker sannsynligheten for mer omfattende rusmiddelbruk gjennom hele ungdomstida. Fra et folkehelseperspektiv er det et viktig mål at ungdom utsetter sin debut med rusmidler så lenge som mulig. Ungdom er særlig sårbare for uønskede og skadelige hendelser når de er beruset.
Om lag 90.000 barn og unge i Norge lever til enhver tid med minst en forelder med rusmiddelproblemer. Alkoholproblemer er tabu- og skambelagt, og slike utfordringer holdes ofte hemmelige og forblir usynlige direkte for omgivelsene.
Ungdom som har utviklet eller er i fare for å utvikle et rusmiddelproblem, trenger å bli lyttet til og bli møtt med aksept hvordan situasjonen er. De trenger omsorg og ivaretakelse uavhengig av årsaken. Stigmatisering og manglende anerkjennelse av ungdommens opplevelse og erfaringer er ingen god strategi for å skape positive adferdsendringer.
Bruk blant unge
Ungdoms rusmiddelbruk har vært kartlagt over lengre tid i Norge, blant annet gjennom Ungdata-undersøkelsen Hjemmeside - Ungdata og den norske delen av ESPAD (European School Project on Alcohol and Other Drugs) - FHI. Vi vet derfor mye om ungdoms rusmiddelbruk over flere tiår. Det vanligste rusmiddelet blant unge i Norge er alkohol. Her oppsummerer vi noen hovedfunn fra flere undersøkelser.
Resultater fra Ungdata viser at det varierer mye hvor gamle ungdom er når de begynner å drikke alkohol. Spesielt er det mot slutten av tenårene at mange drikker alkohol, og svært få begynner i 8. klasse. Færre enn tre av ti rapporterer å ha vært beruset på 10. trinn, mens over halvparten på Vg1, og rundt åtte av ti blant de eldste på videregående.
Ti prosent av ungdom rapporterer å ha brukt hasj eller marihuana siste år ifølge Ungdata-undersøkelsen for 2024. De fleste av dem som oppgir å ha brukt, har prøvd én eller noen ganger. Fire prosent har brukt cannabis mer enn fem ganger siste året.
Å ha prøvd cannabis er mer vanlig på videregående enn på ungdomsskolen. Det er også mer vanlig blant gutter enn jenter. Mot slutten av videregående sier 24 prosent av gutter, og 15 prosent av jenter, at de har brukt hasj eller marihuana. Det siste tiåret sett under ett viser en viss økning i andelen som sier de har prøvd hasj eller marihuana.
Få ungdommer bruker andre illegale rusmidler enn cannabis, men ut gjennom videregående svarer noen flere at de har prøvd slike rusmidler. Se avsnittet om flertallsmisforståelsen under.
Legemiddelbruk blant barn og unge er utbredt, og mange får nødvendig og god behandling av legemidler. Det er samtidig viktig at voksne bidrar til at unge kan ta helsefremmende valg for sin egen bruk av medisiner. En rapport fra FHI (2018) om legemiddelbruk blant barn og unge i perioden 2008-2017 viser at den totale andelen barn som bruker legemidler har vært stabil i perioden, bortsett fra blant jenter 15-17 år, gjenspeilet blant annet i økt bruk av antidepressiva og antipsykotika. Vi vet lite om årsaken til denne økningen i behandling av psykiske lidelser hos tenåringsjenter ifølge rapporten.
Når det gjelder reseptfrie smertestillende legemidler, for eksempel Paracet og Ibux, viser kartlegginger at bruken blant barn og unge har gått opp de siste årene, særlig blant jenter.
Tobakk regnes vanligvis ikke som et rusmiddel. Selv om det påvirker hjernen og kroppen, gir det ikke en så kraftig endring av sinnstilstand at det omtales som rus.
Flertallsmisforståelsen
«Flertallsmisforståelsen» er et begrep som beskriver at vi har en tendens til å overdrive ungdoms rusmiddelbruk. Konsekvensen kan være mer bruk av rusmidler fordi dette oppfattes som normalen og noe "alle andre" gjør. Flertallsmisforståelsen kan handle om at man ønsker å høre til og ikke skille seg ut. I ungdomstiden er venner også spesielt viktige.
Som tallene over bruk blant unge viser, er bildet når det gjelder alkohol nyansert, og bruk varierer mye med alder. For alle andre rusmidler enn alkohol, viser tall at det er et stort mindretall som noen gang har prøvd eller bruker jevnlig. Slik har det vært over tid, selv om utviklingen tyder på at det er blitt noe vanligere blant ungdom å prøve enkelte illegale rusmidler de siste årene.
Tips til utdypende lesing: Majoritetsmisforståelsen - forebygging.no[KD1] [MB2]
Refleksjonsspørsmål
-
- Hvorfor bruker vi rusmidler?
- Hva tror dere er grunnen til at et slikt fenomen som «flertallsmisforståelsen» oppstår?
- Hvilken type informasjon eller kunnskap bør ungdom få for å motvirke flertallsmisforståelsen?
- Hva bør kjennetegne klassemiljøet/skolemiljøet, slik at «flertallsmisforståelsen» ikke skal få så stor plass på deres skole?
Refleksjonsspørsmål:
-
- Hvorfor bruker vi rusmidler?
- Hva tror dere er grunnen til at et slikt fenomen som «flertallsmisforståelsen» oppstår?
- Hvilken type informasjon eller kunnskap bør ungdom få for å motvirke flertallsmisforståelsen?
- Hva bør kjennetegne klassemiljøet/skolemiljøet, slik at «flertallsmisforståelsen» ikke skal få så stor plass på deres skole?
Kilder:
Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn brukerne - FHI
Tipsboks:
Gjør en undersøkelse, for eksempel med digital stemmegivning, i klassen for å finne ut hvor utbredt elevene tror det er å ha drukket seg beruset blant 9.klassinger/10.klassinger/VG1 elever i kommunen. Gå deretter inn på Ungdata.no og finn resultatene for deres kommune. Hvordan stemmer resultatene med de ungdommene selv tror?
|
Russetid
I russetiden er alkohol en viktig del av feiringen for mange, som for andre markeringer i livet. Å drikke alkohol sammen, kan forsterke en følelse av tilhørighet, vennskap og fellesskap. Alkohol kan også gjøre at vi føler oss mer selvsikre og mindre kritisk, og vi kan tørre å gjøre ting vi ellers ikke hadde turt. Det kan være å ta en russeknute om noe flaut, eller flørte med noen man liker.
Alkoholen har samtidig en bakside. Fellesskapet som oppstår, kan oppleves ekskluderende for de som ikke ønsker å drikke i russetiden. Når vi får økt selvtillit og nedsatt kritisk sans, kan vi ta valg vi ellers ikke hadde tatt, og som kan bli vanskelig å håndtere dagen etter.
Noen kommer også i kontakt med andre rusmidler i russetiden, som cannabis eller kokain. Det er viktig å være klar over at dette gjelder de færreste ungdommer, selv om det kan være vanligere i noen miljøer. For å unngå å havne i vanskelige situasjoner eller ta uheldige valg, kan det være nyttig å tenke gjennom hva man ønsker og ikke ønsker å gjøre, før man begynner å drikke.
Skolen kan bidra til å skape en trygg og inkluderende russetid for alle ved å aktivt forebygge ekskludering og utenforskap. Skolen kan også tilrettelegge for samtaler og refleksjon blant elever om rusmiddelbruk, og ha retningslinjer eller rutiner for håndtering av elever som er påvirket av rusmidler på skolen.
Aktuelle lenker
Inkluderende russetid | udir.no
PowerPoint-presentasjon om russ og rus.
Identitet, selvbilde og grenser
Å bruke rusmidler kan være del av utforskingen og etableringen av egen identitet og grensetesting. Ungdommer er del av majoritetskulturen der alkoholbruk er utbredt, og kan i tillegg ha med seg ulike erfaringer og holdninger hjemmefra eller fra venner. Samtaler og aktiviteter tilknyttet rusmidler kan derfor være egnet i opplæringen som blant annet skal inkludere øvelse i å utvikle bevissthet om egne holdninger og kunnskap om hva og hvem som påvirker identitet, selvfølelse, trygghet og tilhørighet. I tilknytning til folkehelse og livsmestring kan rusmiddelbruk også tematiseres i forbindelse med å utvikle forståelse, respekt og toleranse for mangfold og andres verdier og livsvalg.
- Aktuelt kompetansemål LK20:
- Samfunnsfag 10. trinn: "Reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser blir utviklet og utfordret i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser."
- Samfunnsfag VG1: "Gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering."
Refleksjonsspørsmål
- Hvordan kan du klare å si nei til å drikke eller bruke andre rusmidler hvis vennene dine vil at du skal gjøre det?
- Hvordan kan man lage en inkluderende og trygg russetid for alle?
Refleksjonsspørsmål
- Hvorfor er det nyttig å vite hvordan rusmidler virker i kroppen?
- Hva er viktigste førstehjelp dersom noen har fått i seg for mye rusmidler?
- Hvordan vil du forholde deg dersom vennene dine vil ha deg med for å prøve ulike rusmidler? Er det mulig å si nei? Hvordan vil du gjøre det, i så fall?