Skolens rolle og ansvar for undervisning om rusmidler og rusmiddelforebygging

Skolens rolle

Skolen er en viktig arena for folkehelsearbeidet i kommunene, der rusmiddelforebygging inngår. Det er de lokale skolemyndigheter som bestemmer skolenes rolle i det rusmiddelforebyggende arbeidet i kommunene. Utdanningsdirektoratet skriver[1] at nasjonale utdanningsmyndigheter gir få føringer til utdanningssektoren som går direkte på rusmiddelforebyggende arbeid overfor barn og unge. Skolene har imidlertid en viktig funksjon i kraft av å være en arena der alle elevene møter, og hver elev har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.

Fra opplæringsloven trekkes videre frem noen relevante områder som har betydning for undervisningen relatert til rusmidler.

En del av Opplæringslovens[2] formålsparagraf (1) lyder:

• Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
• Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
• Skolemiljø, kapittel 12: Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.  jf. opplæringsloven § 12-2.
• Ordenstiltak og skadeforebygging: Det er viktig at det gis klare rammer for god orden og god atferd i ordensreglementet. Eksempler på dette kan være: Elevene skal ha god atferd. Det er god atferd å ikke røyke, snuse [3]eller være påvirket av rusmidler.

Dette støtter opp om bestemmelsen om tobakksfri skoletid i barne-, ungdoms- og videregående skoler, jf. tobakksskadeloven §§ 26 og 27.

Regler om sanksjoner ved brudd bør inngå i skolens ordensreglement, i likhet med regulering av annen uønsket adferd på skolen.

Foreldresamarbeid

Gjennom et godt samarbeid med foreldregruppa og bygging av foreldrenettverk kan skolen legge til rette for å enes om felles regler og normer for bruk av rusmidler. Foreldremøter kan være en arena for diskusjoner om slike tema. Regler om en rusfri skole bør ha foreldres støtte og involvering for å fungere.

Foreldre som har oversikt over hvor ungdommen oppholder seg, hvem de er sammen med og hva de gjør, og som er restriktive til ungdoms bruk av rusmidler, bidrar til utsatt debutalder, lavere forbruk og mindre risiko for bruk av rusmidler.[4] Dette er viktig informasjon som skolen og lærere kan formidle til foreldre. Et foreldremøte kan bidra til å styrke de voksnes autoritet og trygghet til å sette grenser. Det kan også bli lettere for foreldre og ungdom å snakke om rusmidler når temaet er aktualisert på skolen. Møtet kan også bidra til at det blir lettere for foreldre å ta kontakt med hverandre ved behov. Etter å ha gjennomført et møte med foreldre, kan man vurdere å ha et foreldremøte der også elevene er til stede.

Foreldre er oftest de som kjenner barnet best. Det er ofte de som først vil legge merke til om den unge endrer atferd, vennekrets eller på annen måte forandrer seg. Hvis foreldre ser slike forandringer og engster seg for egne eller andres barn og unge, er det viktig at de har noen å henvende seg til. Om hjem og skole har utviklet et godt samarbeid, kan man sammen prøve å hjelpe eleven ut av et eventuelt begynnende problem[KD3] .

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten[MB4] [MB5]  har en viktig rolle i oppfølging av og barn og unge og er en sentral samarbeidspart for skolen og i laget rundt eleven. Tjenesten har høy tillit i befolkningen, og har på en eller annen måte kontakt med alle skolebarn/ungdom. Det betyr at skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å nå ut til sin målgruppe. Derfor vil de som jobber der kunne bidra verdifullt i skolens forebyggende arbeid og til å oppdage og hjelpe barn og unge som står i fare for å få eller får rusmiddelproblemer, eller lider under andres rusmiddelproblemer.

Andre aktuelle samarbeidspartnere

Skolens tverretatlige nettverk skal samarbeide både i det forebyggende arbeidet mot rusmidler og i konkrete saker.

• SLT

• Helsestasjon for ungdom

SLT står for Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT handler om å gjøre innsatsen for bedre oppvekstsvilkår mer effektiv, ved å samordne de gode kreftene i hver kommune, og skal sikre at ressursene i kommunen og politiet blir mer samkjørt og målrettet.Her finner du oversikt over norske kommuner som har SLT-koordinator, med kontaktinformasjon: SLT-koordinatorer - Konfliktrådet

Helsestasjon for ungdom [KD6] 

Rusmidler i læreplanverket

I gjeldende læreplanverk som ble innført med Kunnskapsløftet 2020 (LK20) er rusmidler nevnt eksplisitt eller relevant i flere sammenhenger:

• I læreplanens overordnede del, særlig det som omhandler sosial læring, inkluderende læringsmiljø og de tverrfaglige temaene
• Innenfor enkeltfagenes læreplan finnes både direkte og mer indirekte koblinger til rusmidler og rusmiddelforebyggende arbeid – i beskrivelsene av hvordan de tverrfaglige temaene inngår som en del av faget, de finnes i enkelte av fagenes kjerneelementer og i noen av fagenes kompetansemål. Sistnevnte foreslås tilknyttet enkelte tema i ressursen.

Om sosial læring i overordnet del

Forebyggingsperspektivet, i vid forstand, er sentralt i læreplanens overordnede del, særlig når det kommer til sosial læring og utvikling og prinsippet om et inkluderende læringsmiljø. Et trygt og inkluderende læringsmiljø går igjen som en rød tråd, for å fremme helse, trivsel og læring og for å forebygge mobbing og krenkelser.

Prinsippene i overordnet del kan sies å ha en forebyggende effekt på mange områder i barn og unges liv, også når det gjelder rusmidler. Rusmiddelforebygging og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring

Rusmidler er nevnt som ett av flere spesifikke aktuelle områder innen det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Ifølge overordnet del av læreplanverket skal dette temaet bidra til å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Aktuelle områder er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

1. 1. 1. Kjerneelement i fag

Flere av kjerneelementene, i forskjellige fag, viser til innhold med et klart forebyggende preg. Dette gjelder ikke bare undervisning knyttet til rusmidler, men forebygging av uønskede handlinger, tankemåter og utvikling på flere områder på et overordnet nivå (f.eks. mobbing, rasisme og hatefulle ytringer, seksuelle krenkelser, utenforskap og kriminalitet). 

Kjerneelementenes kobling til det rusmiddelforebyggende arbeidet kan derfor betraktes i to retninger. På den ene siden vil skolen ved å ta i bruk spesifikke metoder, tenkemåter og kunnskapsområder fra fagenes kjerneelementer bidra i det forebyggende arbeidet (også når det gjelder rusmidler). På den andre siden vil skoler som benytter seg av kunnskapsbaserte rusmiddelforebyggende læringsaktiviteter dekke flere kjerneelementer i forskjellige fag gjennom de valgte læringsaktivitetene. [KD7] [MS8] [KD9] 

Kilder

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i naturfag (NAT01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i samfunnskunnskap (SAK01-01). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i KRLE (RLE01-03). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Gjære, Kolbjørn og Larsen, Yvonne (2020). «Rusforebygging i skolen – med nye læreplaner», Forebygging.no, 2.september.

Kompetansepakker UDIR: https://bibsys.instructure.com/search/all_courses?design=udir

En guide för yrkesverksamma om vetenskapligt baserad ANDTS-prevention. En svensk version av European Prevention Curriculum (EUPC) guide-andts-prevention-sv.pdf