Å bruke rusmidler er en av de fremste risikofaktorene for helsetap og for tidlig død. Det er store forskjeller mellom rusmidler når det gjelder hvordan de påvirker kroppen, og hvor helseskadelige de kan være. I Norge er alkohol det rusmiddelet flest bruker, og det rusmiddelet som fører til mest tapt helse og andre negative konsekvenser.
Under overskriften "Om rusmidler" kan du lese mer om ulike rusmidlers påvirkning på kropp og helse, og få lenker til hvor du kan få mer kvalitetssikret informasjon.
Rusmiddelproblemer: risiko- og beskyttelsesfaktorer
Forebygging handler om å fremme god helse og redusere risiko for skadelig utvikling. For å bidra til dette bør vi styrke de beskyttende faktorene og redusere risikofaktorene i de unges liv. Her kan du lese mer om hvilke faktorer vi bør arbeide med.
Beskyttelsesfaktorer
Trygge relasjoner: Trygge, støttende og anerkjennende sosiale relasjoner til familie, venner og en trygg plass i samfunnet generelt, bidrar til å redusere risikoen for rusmiddelproblemer. Gjennom trygge relasjoner opplever barn og unge sosioemosjonell støtte som skaper trygge rammer for følelsesmessig utvikling.
Gode rollemodeller: Å ha tilgang til trygge og positive voksenpersoner som er gode rollemodeller gir barn og unge verdifulle eksempler å følge og å bli inspirert av.
Gode mestringsopplevelser: Læringsstrategier utvikles blant annet gjennom gode læringsaktiviteter og støttende miljø på skolen. Å utvikle evner til å kunne løse både faglige og sosiale utfordringer bidrar til å oppleve mestring og styrker motstandsevnen hos barn og ungdom.
Meningsfulle fritidsaktiviteter: Gode og meningsfulle fritidsaktiviteter bidrar til utvikling av sosiale og kognitive ferdigheter. Dette kan skape selvtillit og opplevelse av tilhørighet, også på andre livsområder.
Stabile og trygge omgivelser: Rutiner, grenser og forutsigbarhet i barn og unges liv bidrar til å skape opplevelsen av stabilitet og sikkerhet. Dette innebefatter først og fremst trygt og stabilt hjem og en trygg skolehverdag.
Traumer og stress: Belastendelivshendelser som traumer, vold, omsorgssvikt, systematisk diskriminering og tap av nære relasjoner kan føre til langvarig skadelig stress og i verste fall traumer.
Psykiske helseutfordringer: Personer som lider av psykiske lidelser har en økt sårbarhet for å utvikle skadelig rusmiddelbruk, blant annet på grunn av selvmedisinering for å lindre symptomene av psykiske helseplager.
Sosioøkonomiske forhold: Levekårsstress (vedvarende lavinntekt, arbeidsledighet, generell økonomisk usikkerhet, manglende utdanning) kan redusere tilgang til positive ressurser og støtte, og øke risikoen for at rusmiddelbruk brukes som mestringsstrategi.
Tilgjengelighet av rusmidler: Enkel tilgang til alkohol, illegale rusmidler eller reseptbelagte medisiner kan føre til tidlig eksperimentering og hyppig bruk, spesielt blant ungdom og unge voksne.
Genetisk predisposisjon: Genetisk sårbarhet gir høyere risiko for å utvikle skadelig rusmiddelbruk.
Ungdom er spesielt sårbare for påvirkning av rusmidler
Normalt er ikke hjernen[MB1] [MB2] [KD3] [MB4] [KD5] ferdig utviklet før man nærmer seg 25 år. Unge med en kropp og hjerne i utvikling er derfor særlig sårbare for skader av rusmiddelbruk, og bør ikke bruke rusmidler for å unngå helseskader som kan bli varige.
I løpet av de siste ti-årene har hjerneforskningen kommet fram til at en ungdomshjerne skiller seg betydelig fra både en barnehjerne og en voksenhjerne. Vi vet også at hjernen fortsetter å utvikle seg, selv etter at ungdommene har gjennomgått puberteten og ikledd seg en ytre «voksendrakt». Denne kunnskapen har også betydning for hvordan vi forholder oss til bruk av rusmidler blant ungdom, og hvilke konsekvenser en slik bruk kan ha.
Den del av hjernen som modnes til slutt, er pannelappen. Her utføres de såkalte eksekutive funksjoner, som blant annet innebærer evnen til å legge fremtidsrettede planer, motstå umiddelbare fristelesler og evaluere konsekvensene av egne handlinger. Selv uten å være påvirket av rusmidler, vet vi at ungdom, på grunn av sin umodne pannelapp, er mer risikovillige og mindre konekvenstenkende enn voksne. Noe som gjør de mer utsatte for å havne i sårbare eller risikoutsatte situasjoner. Bruk av rusmidler, som for eksempel alkohol, fører til en ytterligere redusering av pannelappens funksjonsevne. Dette er en av grunnene til at ungdom er mer sårbare enn voksne for bruk av rusmidler.
På grunn av hjerneutviklingen i ungdomsårene er ungdom mer utsatt for rusavhengighet enn voksne. Dette er knyttet til ungdomshjernens læringsevne og svært aktive belønningssystem. Når vi lærer noe, dannes det synapser (forbindelser) mellom hjernecellene. I ungdomstiden er vi svært mottakelige for læring, og ungdomshjernen trenger færre repetisjoner enn voksne for at det skal dannes varige og robuste synapser, og oppstå læring. [MB6] [MB7] I tillegg er hjernens belønningssenter (nucleus accumbens) svært aktivt i ungdomsårene. Ungdommer opplever rett og slett rusfølelsen fra rusmidler sterkere enn voksne. De behøver også færre eksponeringer for rusmidler før de «lærer» den sterke sammenhengen mellom rusmidler og den behagelige belønningen fra dopamin i hjernens belønningssenter.
At bruk av rusmidler i ung alder kan ha negative effekter på selve hjerneutviklingen, og da særlig knyttet til utviklingen pannelappens eksekutive funksjoner, er også noe forskningen har sett nærmere på de seneste årene. Studier har blant annet sett spesifikt på langvarig cannabisbruk. Resultatene tyder på negative effekter på flere av pannelappens funksjoner, som blant annet impulskontroll, arbeidsminne og oppmerksomhet, særlig dersom cannabisbruken hadde startet i ungdomsårene.
Avhengighet
Bruk av alkohol, illegale og andre rusmidler, spill, vanedannende legemidler og tobakk kan føre til avhengighet. Avhengighet forbindes gjerne med tap av kontroll, at det blir vanskelig å la være eller slutte å bruke rusmiddelet selv om man ønsker, og sosiale og andre problemer.
Ulike rusmidler har svært forskjellig potensiale og risiko for at man blir avhengig. Det er også store individuelle forskjeller, og både genetisk sårbarhet og miljøfaktorer kan påvirke risikoen for å utvikle rusmiddelproblemer og avhengighet.
- Aktuelt kompetansemål LK20:
- Naturfag 10.trinn: "Sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene."
Refleksjonsspørsmål
- Hvorfor ruser noen seg?
- Hvorfor får noen problemer med rusmidler, og andre ikke?
- Hva betyr det å være avhengig av et rusmiddel?
Kilder
Syvertsen, M. R. (2022). Ungdomshjernen: Vill og visjonær. Bonnier Norsk Forlag.