Rusmidler i samfunnet

Hva er rus og rusmidler?

Rus-begrepet brukes for å beskrive opplevelsen rusmiddelbruk gir, men også andre stimuli enn de som typisk regnes som rusmidler kan gi rusliknende opplevelser. Typiske rusopplevelser kan være hevet stemningsleie, følelse av velvære, og/eller endret bevissthet eller sanseerfaring, kvalme, hodepine, svimmelhet, osv.

At rusbegrepet ikke bare er knyttet til bruk av rusmidler ser vi også i språket vårt, i form av begreper som lykkerus, seiersrus og kjærlighetsrus.

Rusmidler påvirker kroppen på ulike måter. Det skilles gjerne mellom noen ulike kategorier av rus, ut fra effekten av rusmiddelet:

• Dempende rusmidler: for eksempel benzodiazepiner, opioider og GHB. De virker ved å sløve ned sentralnervesystemet, dempe bevissthet, virke søvndyssende og svekke muskelkoordinasjon og styrke.
• Stimulerende rusmidler: blant annet amfetamin og kokain. Slike stoffer kan gi økt energi og selvfølelse, økt impulsivitet og aktivitetsnivå, taleflom eller ufrivillige bevegelser som tics. Stimulerende rusmidler øker hjerterytmen og blodtrykket, og kan derfor utløse hjerteinfarkt og slag. I noen tilfeller kan de utløse psykotiske episoder.
• Hallusinogene rusmidler: for eksempel LSD og psilocybin (virkestoff i fleinsopp). Effekter kan være forandringer i sanseopplevelse som syn eller hørsel.
• Blandede egenskaper: alkohol har både dempende og stimulerende virkning. Cannabis kan ha dempende og lett hallusinogene effekter. MDMA/ecstacy kan både ha sentralstimulerende og hallusinogene virkninger.

Rusmidler og kultur

Det er funnet spor av at mennesker har brukt rusmidler fra flere tusen år før Kristus. Rusmidler er en kilde både til glede og skade, for enkeltpersoner og for samfunnet i stort. Rusmidler er en integrert del av og forbundet med mange markeringer og overgangsritualer, som for eksempel russetiden. Bruk av rusmidler varierer med blant annet kultur, tid, og samfunnsmessige forhold, og er derfor i stadig utvikling og endring.

Alkoholens plass i norsk kultur har lange historiske røtter, noe som avspeiles i for eksempel Heimskringla, Håvamål og sagalitteraturen. Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i Norge, og omtrent åtte av ti voksne oppgir i befolkningsundersøkelser å ha drukket alkohol siste år. Rusmidler, og spesielt alkohol, angår derfor hele befolkningen, også alle barn og unge. 

Alkohol har også vært regulert i lang tid i Norge, og sett i nær sammenheng med sosiale og samfunnsmessige forhold.  Under 1. verdenskrig innførte staten som del av kriselovene innstramminger i alkoholpolitikken. Norge hadde derfor en kort periode med forbud mot salg av øl, hetvin og brennevin, først midlertidig under siste del av verdenskrigen og fram til folkeavstemningen i 1919, deretter forbud mot salg av hetvin (fram til 1923). Brennevinsforbudet møtte imidlertid også mange vansker, ikke minst førte det til utstrakt smugling og omgåelse av forbudet ved at leger skrev ut resepter på brennevin i tusentall. Etter ny folkeavstemning i 1926 ble forbudet opphevet.

Illegale rusmidler omtales også som narkotika. De fleste i Norge bruker ikke selv illegale rusmidler, men kan bli berørt ved at illegale rusmidler er del av kulturen og vanlig i noen miljøer. Cannabis har for eksempel vært tett koblet til hiphop- og undergrunnskultur. Hvordan stoffer som i dag er regulert som narkotika bør reguleres fremover, har også vært løftet i samfunnsdebatten de siste årene.

Over tid har vi fått et mer mangfoldig samfunn med påvirkning fra andre steder og kulturer, som også preger ruskulturen. I noen land er for eksempel alkohol forbudt, eller lite brukt, mens i andre land drikker man mye mer enn i Norge. I en global verden påvirkes vi av trender og impulser både fra personer og grupper som innvandrer eller reiser til Norge, men også gjennom digitale kanaler som strekker seg over landegrenser.

Tips til videre lesing (for lærer/personell)

Ruse seg utover, innover eller bort?: En sosiologisk organisering av illegal rusmiddelbruk: Tidsskrift for samfunnsforskning: Vol 66, No 1

Kilder

Historisk oversikt alkohol i Norge 1816-2021 - FHI

270-Article Text-1002-1-10-20091014.pdf

Refleksjonsspørsmål

• Hva er rus?
• Man kan høre folk si “alkohol er en del av kulturen”. Hva kan de mene med det?
• Hvordan kan forskjellige rusmidler virke på kroppen?

Konsekvenser av rusmiddelbruk i samfunnet

Rusmidler, først og fremst alkohol, er for mange en måte å feire eller markere livet på. Å drikke alkohol sammen kan få samtaler på glid, og styrke følelsen av at man tilhører et fellesskap. Samtidig har rusmiddelbruk en bakside, ved at det fører med seg mange negative konsekvenser der og da eller på lengre sikt.

Størstedelen av de helsemessige og sosiale rusmiddelproblemene i samfunnet er knyttet til alkohol. Bruk av alkohol er blant de viktigste risikofaktorene for død og tap av friske leveår i befolkningen. Alkohol medfører mer enn noe annet rusmiddel betydelige konsekvenser for andre, såkalte tredjepartsskader. Omsorgssvikt, frykt, ulykker, vold og fosterskader er noen eksempler. Rusmiddelbruk øker risikoen for å selv bli utsatt, men også å utsette andre, for skader og negative konsekvenser. Å være pårørende til noen med et rusmiddelproblem kan også være svært belastende. Dette er viktige perspektiver å løfte i undervisning og i samtale med barn og unge.

Informasjon og kunnskap om rusmidler 

Rusmidler og rusmiddelpolitikk er temaer mange har meninger om og som jevnlig drøftes i samfunnsdebatten. Dette er derfor aktuelle helse- og livsstilspørsmål å snakke med barn og unge om. Ungdom oppsøker også selv informasjon og kunnskap, i tillegg til at de eksponeres for innhold om rusmidler i ulike kanaler og fra flere kilder. Voksenpersoner i barn og unges liv er viktige kilder til kunnskap og holdninger, men også digitale kanaler. Det er en utfordring at informasjon i digitale kanaler, som sosiale medier, i varierende grad er kvalitetssikret og kunnskapsbasert, og at barn og unge eksponeres for rusmiddelbruk og positivt innhold om rusmidler på nett. Barn og unge må derfor få opplæring i å vurdere påliteligheten i informasjon fra ulike kilder, også om rusmidler.

Refleksjonsspørsmål

• Hvilke stereotypier eller forventninger til rusmiddelbruk (f.eks. alkohol, cannabis, kokain og heroin) finnes i samfunnet i dag?
• Hvilke umiddelbare konsekvenser kan det å være påvirket av rusmidler ha - for den som bruker rusmiddelet, for familie og venner, for samfunnet?
• Hvilke langsiktige konsekvenser kan bruk av alkohol, illegale rusmidler eller medikamenter ha?
  • for den som bruker rusmiddelet?
  • for familie?
  • for venner?
  • for bekjente?
  • for arbeidslivet?
  • for kolleger?
  • for helsevesenet?
  • for hele samfunnet?
• Hvordan kan man vite om informasjon om rusmidler er til å stole på?