Regulering av alkohol og andre rusmidler

Det har vært oppmerksomhet om rusmidlers skadepotensiale i lang tid i Norge. Regulering av rusmidler og forebyggende innsatser har derfor lang historikk. Barn og unge har også lenge vært en særskilt målgruppe for tiltak og innsats, noe som aldersgrenser for salg og skjenking av alkohol er et eksempel på. Det overordnede målet med rusmiddelpolitikken er å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner, tredjepersoner og samfunnet. Som et ledd i dette er det nødvendig å begrense forbruket av alkohol og forebygge bruk av illegale og andre rusmidler.

Alkohol

Alkohol er strengere regulert i Norge enn i mange andre land. Denne reguleringen bidrar til å begrense skader og negative konsekvenser av alkoholbruk, og er i stor grad i tråd med internasjonal forskning og anbefalinger på alkoholfeltet, og anerkjent av Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Alkohol er regulert av hensyn til folkehelsen og i solidaritet med dem som er særlig sårbare for negative konsekvenser av alkoholbruk. Disse to søylene er de fremste bærerne i alkoholpolitikken. I tillegg er det nødvendig å regulere alkohol av hensyn til dem som opplever problemer som følge av andres bruk, og for å begrense de samfunnsmessige kostnadene alkoholbruk fører med seg[i].

De viktigste virkemidlene på alkoholområdet er bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftspolitikken. De fleste av disse er regulert i alkoholloven og tilhørende forskrifter. Alkohollovens utgangspunkt er at all bruk av alkohol kan medføre skade, både for samfunnet og enkeltpersoner. Loven skal bidra til å sikre at skadevirkningene av alkoholbruk blir så små som mulig - dels ved å begrense tilgjengeligheten, dels ved at omsetningsformene er betryggende. I denne støtteressursen som er rettet mot opplæring om rusmidler utdypes særlig aldersgrenser og reklameforbudet.

Aldersgrenser er et effektivt, forebyggende tiltak og det er sterk empirisk støtte for at aldersgrenser for kjøp av alkohol reduserer salg og alkoholproblemer for unge, gitt at forbudet håndheves[1]. Etter alkoholloven er det forbudt å selge, skjenke og utlevere alkoholholdig drikk under 22 volumprosent alkohol til noen som er under 18 år. Salg, skjenking og utlevering av alkoholholdig drikk over 22 volumprosent alkohol må ikke finne sted til noen som er under 20 år. Det er videre forbudt å kjøpe alkohol på vegne av personer som er under de tillatte aldersgrensene – såkalt langing.

Norge har hatt reklameforbud for alkohol siden 1975. Reklameforbudets hovedformål er å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel av alkohol. I tillegg har forbudet til formål å opprettholde forståelse i befolkningen for at alkoholholdige drikkevarer skiller seg fra andre varer og at det derfor er behov for særskilt regulering som begrenser alkoholforbruket. For å oppnå formålene, er forbudet utformet som et generelt og medienøytralt forbud mot alle former for markedsføring av alkohol, med noen begrensede unntak[2]. Forbudet er viktig spesielt for å verne barn og unge mot alkoholreklame.

Ulike forhold til alkohol er også regulert i annet lovverk. Toll- og avgiftsregelverket regulerer for eksempel bestemmelser om alkoholavgiftene og avgiftsfrie innførselskvoter. Forbud mot kjøring av motorvogn under påvirkning av alkohol er hjemlet i vegtrafikkloven. For føring av småbåt følger det av småbåtloven at grensen er 0,8 promille. 

Illegale rusmidler

Bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med illegale rusmidler i Norge er straffbart. Forbudet mot narkotika har vært et sentralt forebyggende virkemiddel for myndighetene for å begrense tilgjengeligheten til illegale rusmidler. Straff er statens sterkeste virkemiddel overfor borgerne og handlinger som er belagt med straff har et uttalt formål om å virke preventivt. Samtidig har straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting, og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med mer tilpassede tilbud og oppfølging.

Narkotikapolitikken skal forebygge eksperimentering og rekruttering med illegale rusmidler særlig blant barn og unge, og bidra til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp. Effektiv og universell forebygging, tidlig innsats, tilgjengelig behandling og oppfølging er virkemidler som søker å redusere bruk av illegale rusmidler. Statlige myndigheter skal understøtte kommunene og har også egen rusmiddelforebyggende innsats på narkotikaområdet rettet mot barn og unge.

Tilgjengelighet til illegale rusmidler reduseres også gjennom innsats mot narkotikahandel og organisert kriminalitet, og et bredt internasjonalt samarbeid og engasjement på narkotikafeltet. Norge er også internasjonalt, blant annet gjennom narkotikakonvensjonen, forpliktet til å forby bestemte stoffer.

Dyrking av cannabis og andre narkotiske stoffer kan ha store negative miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Det kan hindre folks tilgang på vann (i produksjonslandet, som ofte sliter med utfordringer nettopp knyttet til tilgang på rent vann) og bidra til utslipp av miljøskadelige kjemikalier. Den illegale narkotikahandelen er en av de viktigste måtene organiserte kriminelle og terrororganisasjoner finansierer andre ulovlige aktiviteter på, som for eksempel menneskehandel og kjøp av andre ulovlige stoffer og våpen. Ofte belaster dette relativt fattige land mest.

Det illegale markedet for cannabisprodukter er antakelig det største narkotikamarkedet i Europa. Inntekter fra salg av narkotika utgjør en betydelig inntektskilde for organiserte kriminelle nettverk i Norge og Europa.

Andre rusmidler

Legemiddelomsetningen er regulert for å forebygge avhengighet og skadelig bruk. Bruk av blant annet vanedannende legemidler krever resept fra lege.

Dopingmidler, som anabole androgene steroider (AAS), har siden 2013 vært forbudt i Norge.

Pengespilleproblemer forebygges blant annet med at spill er regulert gjennom enerettsmodellen som bestemmer at Norsk Tipping har enerett til å tilby pengespill.

Tobakk og nikotin regnes gjerne ikke som rusmidler, men er strengt regulert. Norge har en egen tobakksskadelov med formål om å begrense de helseskader som bruk av tobakksvarer medfører gjennom å redusere forbruket og på sikt bidra til et tobakksfritt samfunn. Loven regulerer blant annet særskilte tiltak for å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakksvarer.

Refleksjonsspørsmål

• Hvorfor er rusmidler (strengt) regulert i Norge?
• De fleste rusmidler er ulovlige. Hvordan påvirker det samfunnet at rusmidler er regulert?
• Hvilke konsekvenser kunne det hatt om alkohol ble solgt i butikken som andre varer, for eksempel uten regler som aldersgrenser?