Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
6:2 Utdanningsvirksomheten bør sørge for at leger som er kursledere for grunnkurs i medisinsk pedagogikk og veiledning har tilegnet seg nødvendig kompetanse
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Det er en fordel om omfanget på utdanningen er minimum 2 + 2 dager (15 timer +15 timer) med mulighet for egentrening og refleksjon mellom samlingene. Et godt utdanningstilbud krever at fagpersoner som leder utdanningen har god kompetanse i veiledning, supervisjon, vurdering, undervisning, kommunikasjon og pedagogisk metode. Det anbefales at utdanningen er praksisnær og at leger er med i ledelsen. Det er gunstig om deltakerne får trening i ulike undervisningsformer. Det er fornuftig å bruke tid på å trene struktur, nøyaktighet i observasjon og prinsipper for læringsfremmende tilbakemelding. Deltakerne kan få praktiske verktøy, for eksempel lysbilder og forslag til kursprogram, som vil være til hjelp når de skal bygge opp Grunnkurs i medisinsk pedagogikk og veiledning lokalt. Et eksempel på et allerede eksisterende utdanningstilbud er Train the Trainer (TTT) programmet som arrangeres i regi av RegUt Helse Sør-Øst (Gulbrandsen et al., 2020).
Det anbefales at utdanning for leger som er kursledere for Grunnkurs i medisinsk pedagogikk og veiledning gir læringsutbytte i form av:
Kunnskaper
- Kunnskap om det teoretiske grunnlaget for veiledning
- Forstå prinsipper, forutsetning og betydningen av rammeverk for veiledning, herunder trygghet, makt og respekt
- Grunnleggende kunnskap om forskjellen mellom veiledning og supervisjon
- God kunnskap om betydningen av relasjon og kommunikasjon i et veiledningsperspektiv
- Kunnskap om relevante lover, forskrifter og gjeldende styringsdokumenter
- Inngående kunnskap om forskjellen mellom formativ og summativ vurdering
- God kunnskap om nytten av å bruke sjekklister og observasjonsverktøy i veiledningsmøter
- Kunnskap om læringsformer og undervisningsformer
Ferdigheter
- Kunne planlegge og gjennomføre veiledning individuelt og i grupper
- Kunne tilrettelegge veiledning i samsvar med aktuelle læringsaktiviteter og læringsmål, og tilpasset LIS-ens læreforutsetninger
- Kunne strukturere veiledning
- Kunne gi læringsfremmende tilbakemeldinger og sluttvurdering
- Kunne forstå rollen og bidra i et vurderingskollegium
- Kunne reflektere systematisk, kritisk og etisk over egen veilederpraksis
- Kunne ta i bruk ulike undervisningsformer og kunne veksle mellom disse
For at spesialistforskriftens krav til opplæring i klinisk kommunikasjon, veiledning og supervisjon skal oppfylles kreves det at fagpersoner, som skal undervise kursholdere i utdanningsvirksomheter, har nødvendig kompetanse som gjør dem trygge i rollen og til gode undervisere. Målsettingen med utdanningen er at deltakerne skal kunne undervise kollegaer i individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon, kompetansevurdering og læringsfremmende kommunikasjon. Utdanningen er et viktig bidrag for å sikre en samordnet og harmonisert spesialistutdanning i hele landet.
Referanser
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Gulbrandsen, P., Hyldmo, I., Fossum, I. S., Seip, B., Øyen, L. A., & Owen, T. (2020). En effektiv og trygg vei til bedre spesialistutdanning i sykehus?. Tidsskrift for Den norske legeforening.
Bakgrunnsdokumenter
Helsedirektoratet. (2016) Arbeidsgruppe 4 - Rapport Veiledning av LIS i ny spesialiststruktur.
Helsedirektoratet (2019). Nasjonal veileder. Kompetansevurdering av leger i spesialisering.
Anbefalt Litteratur
Farkas AH, Allenbaugh J, Bonifacino E, et al. Mentorship of US Medical Students: a Systematic Review. Journal of General Internal Medicine 2019;34(11):2602-09. doi: 10.1007/s11606-019-05256-4.
Kashiwagi, D.T., Varkey P., Cook D.A. Mentoring programs for physicians in academic medicine: A systematic review. Academic Medicine. 2013;88(7):1029-37. doi: 10.1097/ACM.0b013e318294f368.
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Sandars, J. (2009). The use of reflection in medical education: AMEE Guide No. 44. Medical Teacher 31, 685-695.
Swanwick T. (2014) Understanding medical education: evidence, theory and practice. (2nd ed.). UK: John Wiley & Sons, Ltd.
Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord... (5 utg.). Bergen: Fagbokforlaget
Siste faglige endring: 30. juni 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). 6:2 Utdanningsvirksomheten bør sørge for at leger som er kursledere for grunnkurs i medisinsk pedagogikk og veiledning har tilegnet seg nødvendig kompetanse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. juni 2021, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/veiledning-av-leger-i-spesialisering/veilederutvikling/6-2-utdanningsvirksomheten-bor-sorge-for-at-leger-som-er-kursledere-for-grunnkurs-i-medisinsk-pedagogikk-og-veiledning-har-tilegnet-seg-nodvendig-kompetanse
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no