Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Dersom ungdommen forteller deg ting i sosiale medier som gjør deg bekymret, bør du oppfordre ungdommen til å oppsøke deg, lærer, helsepersonell på skolen eller helsestasjon for ungdom, eller noen andre voksne.
Ungdommen kan også ringe alarmtelefonen på telefon 116 111, eller ta kontakt med barnevernet der vedkommende bor. Se bufdir.no for oversikt over hvor ungdom kan få hjelp.
Du skal varsle barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, se kommentarer til helsepersonelloven § 33.
Opplysningsplikten til barneverntjenesten går foran taushetsplikten. Det er ikke brudd på taushetsplikten selv om det i ettertid skulle vise seg at situasjonen var mindre alvorlig enn du antok og bekymringsmeldingen ikke blir fulgt opp av barneverntjenesten.
Det er ikke mulig å melde til barnevernet dersom ungdommen er anonym. Det er da særlig viktig at du oppfordrer ungdommen til å oppsøke lærer, helsepersonell på skolen eller helsestasjon for ungdom, eller noen andre voksne som kan hjelpe. Ved fare for alvorlig skade på person eller eiendom, skal du ta kontakt med politiet.
Hvis ungdommen forteller om ting som gir grunn til å varsle barneverntjenesten, skal du opplyse ungdommen om at slik melding vil bli gitt. Involver ungdommen så mye som mulig slik at vedkommende får eierskap til prosessen. Du bør informere ungdommen om at når barneverntjenesten får melding vil de følge opp med en undersøkelse av saken, dersom de vurderer at det er behov for det. Hensikten med slik undersøkelse er å avklare om, og eventuelt hvordan ungdommen og familien kan få hjelp.
Ungdommen bør informeres om at foreldrene som hovedregel vil bli involvert i undersøkelsen og i det videre samarbeidet med barnevernet. Dersom ungdommen ikke ønsker at barneverntjenesten involveres, må du vurdere om bekymringens karakter tilsier at det likevel foreligger en plikt til å melde.
Helsepersonell har en streng meldeplikt i henhold til helsepersonelloven.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Du skal varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, se kommentarer til helsepersonelloven § 31.
Helsepersonell kan også ta kontakt med Kripos dersom de mottar trusler mot seg selv eller andre på sosiale medier.
Dersom du vet hvem ungdommen er, skal du kontakte politidistriktet der han eller hun bor, på telefon 02800 eller 112 (ved akutt fare for liv og helse). Opplys om hvem som ringer, hvem det gjelder og hva det gjelder.
Dersom ungdommen er anonym, skal du melde fra til Kripos. Ved akutt fare for liv og helse skal du ringe 112.
Prøv å sikre og oversende all tilgjengelig informasjon. Følgende informasjon er viktig dersom du har den tilgjengelig:
når informasjonen kom inn
hvem som var mottaker
informasjon om ungdommen:
navn
brukernavn
telefonnummer
bosted
alder
skole
etnisitet
eventuelt IP-adresse m.m.
Ved ny kontakt med ungdommen er det viktig at du sier ifra til politiet.
Hvis ungdommen har opplevd noe kriminelt, bør du oppmuntre vedkommende til å kontakte politiet på telefon 02800 eller møte opp i publikumsvakten på politistasjonen. Dersom ungdommen blir kalt inn til avhør, kan han eller hun ha med seg en støtteperson.
Dersom ungdommen er redd for at foreldrene skal få vite om en eventuell anmeldelse, kan du orientere om at ungdom som er 15 år og eldre kan be om at politiet ikke informerer foreldrene.
Du bør også informere om at etterforskning og behandling av saker kan ta noe tid hos politiet, og henvise ungdommen til andre hjelpetjenester.