Forhindre videre skade
Avvergingsplikten innebærer i hovedsak å kontakte politi eller barnevern. I noen tilfeller er det imidlertid helsepersonellet selv, som i praksis er best egnet til for eksempel å forhindre videre skade av noe som allerede har skjedd.
Eksempler på å forhindre videre skade av noe som allerede har skjedd kan eksempelvis være å kartlegge risiko for graviditet, tilby nødprevensjon eller testing for seksuelt overførbare infeksjoner.
Er det gjentakelsesfare?
Enkelte unge forteller først om ting etter at de har skjedd, derfor er det særlig aktuelt for helsepersonell å avdekke om det er gjentakelsesfare. Spørsmål en kan stille seg selv eller ungdommen kan være:
- Hvem har utsatt vedkommende for vold eller overgrep?
- Har hen fortalt noen andre om aktuell hendelse?
- Når skjedde handlingen?
- Er hen redd for at det kan skje igjen?
- Har hen tanker om å skade seg selv?
- Har hen skadet seg selv før, i hvilke situasjoner?
- Hvor gammel er vedkommende?
Ikke stå alene i vurderingen
Avvergingsplikten er individuell. Flere arbeidsplasser har retningslinjer for hvordan en skal håndtere avvergingsplikten. Helsepersonell bør sparre med en kollega eller leder, eventuelt drøfte saken anonymt med barnevern eller konsultasjonsteam ved Statens barnehus. Flere kommuner har også en egen jurist som kan konfereres med.
Foreldre og foresatte
Foreldre er en viktig ressurs i de fleste ungdommers liv, og kan i mange tilfeller være til god hjelp for den unge, også i spørsmål som omhandler seksuell og reproduktiv helse.
Foreldre har i utgangspunktet samtykkekompetanse på vegne av barn under 16, årsaken til det er å ivareta barnets interesser når barnet ikke er i stand til det selv. Dersom barnet selv er i stand til å ivareta sine egne interesser på en fornuftig måte, og det kan stilles spørsmål ved om foreldrene opptrer til barnets beste, faller begrunnelsen for foreldrenes rettigheter bort. Se rundskriv til Pasient- og brukerrettighetsloven – rett til medvirkning og informasjon.
Det er viktig å kartlegge om det vil være til hjelp eller til skade å involvere foreldre. Det skal også tas hensyn til pasienten sin mening i spørsmål om helsehjelp når pasienten er mellom 12 og 16 år.
Dersom pasienten har grunner som bør respekteres, og uttrykker disse, kan en unnlate å informere foreldre. Det må dokumenteres hvilken informasjon en mottar og hvilke vurderinger og tiltak som blir gjort.
For mer informasjon om avvergeplikten og opplysningsplikten: