Kommunen, som lokal folkehelsemyndighet, skal bidra til bedre folkehelse i sin befolkning. Den skal ha oversikt over helsetilstanden og hvilke faktorer som påvirker helsen i befolkningen. Kommunen skal ha kunnskap om og vurdere skader og ulykker, som da er grunnlaget for eventuelle tiltak.
13. Skader og ulykker
Kommunen skal kartlegge risiko og sårbarhet på en rekke fagområder og har ofte stor kunnskap om ulykker som skjer i lokalmiljøet. Utfordringen er å samle og systematisere denne kunnskapen.
Det finnes mange kilder og metoder som kan benyttes for å skaffe kunnskap om risiko- og ulykkesbildet. Nedenfor følger en liste over nasjonale kilder. Oversikten er ikke uttømmende, og det er per i dag utfordringer ved flere av registrene når det gjelder datakvalitet, kompletthet og detaljeringsgrad. På lokalt og regionalt nivå kan det også finnes andre kilder å hente informasjon fra, eller kommunene kan vurdere dybdestudier.
Norsk pasientregister (NPR)
Presenterer statistikk fra spesialisthelsetjenesten etter hvert som data blir rapportert inn. NPR utgir årlig en rapport om personskadedata. Det er også mulig å bestille data gjennom å søke via Altinn.
Nasjonalt folkehelseinstitutt (fhi.no)
Utarbeider årlig folkehelseprofiler for kommuner og fylkeskommuner som publiseres på nett. Omfatter foreløpig blant annet personskader og hoftebrudd behandlet i sykehus. FHI har også statistikkbankene Norgeshelsa og Kommunehelsa. FHI har også ansvar for Dødsårsaksregisteret hvor det finnes nøkkeltall om dødsårsaker. I kommunehelsas statistikkbank finnes også data om dødsårsaker tilrettelagt for kommuner. Skader og ulykker har et eget kapittel i Folkehelserapporten (fhi.no).
Arbeidstilsynet (arbeidstilsynet.no)
Holder oversikt over arbeidsrelaterte dødsfall. Statens arbeidsmiljøinstitutt (stami.no) og SSB (ssb.no) fører også statistikk over arbeidsskader og -ulykker.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no)
Fører statistikk over uhell knyttet til farlig stoffer og transport av farlig gods, brann- og el-skader og produkt- og forbrukertjenester. DSBs årlige kommuneundersøkelse omtaler status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen.
Statens vegvesens trafikkulykkeregister (vegvesen.no)
Inneholder statistikk over politiregistrerte personskadeulykker i trafikken. Tall for lokalt nivå kan hentes ut. Ulykkesstatistikk er også tilgjengelig på ssb.no.
Statens vegvesens register over dødsulykker (vegvesen.no)
Ulykkeundersøkere rykker ut til alle dødsulykker. Ulykkesanalysegrupper utarbeider analyser og legger funn i en egen database.
Sjøfartsdirektoratet (sjofartsdir.no)
Fører ulykkesstatistikk over dødsulykker som skjer ved bruk av fritidsbåt i norsk farvann.
Norsk Folkehjelp (folkehjelp.no)
Fører statistikk over drukningsulykker (ikke nasjonal kilde).
Kommunen skal, etter folkehelseloven, ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Opplysninger om og vurderinger av skader og ulykker skal inngå i denne. Gjennom oversikten skal kommunen identifisere sine ressurser og lokale folkehelseutfordringer. Dette er et viktig grunnlag for å utarbeide tiltak.
I regjeringens strategi Ulykker i Norge – nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009–2014 (regjeringen.no) er et av delmålene å videreutvikle det lokale og regionale ulykkesforebyggende arbeidet. Det fremgår av Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2014-2015)) at strategien videreføres til og med 2018.
Som lokal plan- og bygningsmyndighet skal kommunen sikre en planlegging som fremmer folkehelse og samfunnssikkerhet. Disse forholdene skal vurderes i all lokal samfunnsutvikling, for eksempel når det gjelder arealbruk, utvikling av kulturlivet og det lokale næringslivet.
Kommunen er lokal samfunnssikkerhetsmyndighet og skal ha oversikt over risiko og sårbarhet. Den skal arbeide systematisk på tvers av sektorer for å redusere risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og materielle verdier. Hensynet til samfunnssikkerhet følges opp gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven og i kommunens ulike sektorer.
Lokal ulykkesforebygging – systematisk og tverrfaglig arbeid (dsbinfo.no)
Eksempel:
Klepp kommune i Rogaland har i samarbeid med DSB utviklet en DagROS-analyse – et enkelt verktøy for risiko- og sårbarhetsanalyse som er i praktisk bruk i mange av kommunens virksomheter. Analysen passer like godt for en barnehage som skal på tur, som for et eldresenter. Plan-ROS er et tilsvarende verktøy for å ivareta hensynet til helse og trygghet i all arealplanlegging.
Forskrift om oversikt over folkehelsen (lovdata.no) (§ 3 d)
Flere norske kommuner har valgt å arbeide etter Trygge lokalsamfunn-modellen. Dette er den norske versjonen av Safe Communities, som er utviklet i samarbeid med WHO. Trygge lokalsamfunn er en kvalitetsstandard for lokal organisering, gjennomføring, dokumentasjon og kunnskapsformidling innen forebyggende arbeid med vekt på ulykker, kriminalitet og selvpåført skade. Modellen bygger på tverrsektorielt samarbeid, lokal kunnskap, skadedata, kunnskapsbaserte tiltak, engasjement og samarbeid. Modellen kan integreres i kommunens plan- og styringssystem.
Skadeforebyggende forum (skafor.org) har ansvar for koordinering og utvikling av arbeidet.
Kommunen er vegholder og har ansvar for å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger. Kommunen er også pådriver for sikring av fylkes- og riksveger.
Statens vegvesens trafikkulykkeregister (vegvesen.no)
Inneholder statistikk over politiregistrerte personskadeulykker i trafikken. Tall for lokalt nivå kan hentes ut. Ulykkesstatistikk er også tilgjengelig på ssb.no.
Statens vegvesens register over dødsulykker (vegvesen.no)
Ulykkeundersøkere rykker ut til alle dødsulykker. Ulykkesanalysegrupper utarbeider analyser og legger funn i en egen database.
Lov om vegtrafikk (lovdata.no) (§§ 3, 6, 12, kap. IV, § 40 a)
Kommunen er lokal barnehagemyndighet, barnehageeier og skoleeier og har et betydningsfullt ansvar for oppvekst og utdanning. Som barnehageeier skal kommunen drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunen som barnehagemyndighet fører tilsyn etter barnehageloven, samtidig som kommunens helseavdeling fører tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Som skoleeier har kommunen det overordnede ansvar for skolene og for elevenes sikkerhet.
Kommunen som tilbyder av forbrukertjenester, har ansvar for sikkerheten til de tjenester som tilbys. Det er for eksempel viktig at det foreligger retningslinjer for aktiviteter i skolenes eller barnehagenes nærområde.
Kommunen som arbeidsgiver har ansvar for helse, miljø og sikkerhet i den kommunale virksomheten. For å kunne oppfylle HMS-kravene har kommunen plikt til å kartlegge mulige farer, gjøre risikovurdering av virksomheten og ha gode rutiner for å hindre at uønskede hendelser oppstår.
Kommunen som byggherre har et overordnet ansvar for at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir forsvarlig ivaretatt i byggeprosjekter. Dette innebærer blant annet utarbeidelse av en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan).
Kommunen som virksomhet tilbyr mange tjenester som innebærer innkjøp og bruk av produkter og forbrukertjenester. Det er viktig å ha et skadeforebyggende perspektiv ved valg og vedlikehold av utstyr og ordninger for tjenesteytelser (for eksempel innkjøp av møbler av brannhemmende materialer).
Arbeidstilsynet (arbeidstilsynet.no)
Holder oversikt over arbeidsrelaterte dødsfall. Statens arbeidsmiljøinstitutt (stami.no) og SSB (ssb.no) fører også statistikk over arbeidsskader og -ulykker.
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (lovdata.no) (§ 1-1 a, § 2-2 (2), § 2-3, kap. 3, §§ 4-1, 4-4, 4-5, §§ 5-1, 5-2, 5-4, 5-5, kap. 6 m.m.)
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (lovdata.no) (§§ 1, 2, 5, 6, 7, 8, kap. 3, kap. 6 m.m.)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (lovdata.no) (§ 1, kap. 3, § 5-
Forskrift om miljørettet helsevern (lovdata.no) (§§ 1 og 2, § 5 a, § 9 c, § 10 e)
Siste faglige endring: 04. november 2026