Sunn hverdagsmat og et variert kosthold gir et godt grunnlag for god helse, og bidrar til at man får i seg næringsstoffene man trenger.
Et variert og sunt kosthold kombinert med fysisk aktivitet i hverdagen, reduserer risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, beinskjørhet, tannråte, overvekt og fedme.
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.Helse
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
direktoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Ved å opprettholde normalvekten reduserer man også risikoen for helseproblemer. Om man ønsker å gå ned i vekt, er det særlig viktig å ha fokus på hva og hvor mye man spiser i forhold til hvor fysisk aktiv man er.
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
Helsedirektoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Grønnsaker og frukt bør inngå i alle dagens måltider, og halvparten av de «fem om dagen» bør være grønnsaker. Man kan bruke friske, hermetiske, frosne og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær.
En porsjon tilsvarer 100 gram, og kan for eksempel være en liten bolle med salat, en gulrot eller en middels stor frukt.
Poteter er ikke inkludert i «fem om dagen», men hører med i et variert kosthold og inneholder mer kostfiber, vitaminer og mineraler enn vanlig ris og pasta. Belgvekster (som bønner og linser), frø, krydder og urter inngår heller ikke i «fem om dagen».
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
Helsedirektoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Man bør spise grove kornprodukter hver dag, og for mange nordmenn er grovt brød en selvfølgelig del av hverdagen. Det er bra fordi grove kornprodukter er sunnere enn fine kornprodukter.
De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag.
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
Helsedirektoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Man bør spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne bruke fisk som pålegg. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon.
Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
Helsedirektoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Man bør velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Det er lurt å tenke over hva slags kjøtt man velger, hvor mye og hvor ofte man spiser det. Rene råvarer er et bedre valg enn bearbeidet kjøtt.
Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit.
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
Helsedirektoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Melk og ost er en del av hverdagsmaten for mange. Det er lurt å velge de magre meieriproduktene til hverdags.
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
Helsedirektoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Det er viktig å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet. Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer. En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen og smøret er ved kjøleskapstemperatur, desto mer umettet fett inneholder de.
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
Helsedirektoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Vi spiser ca. 10 gram salt daglig, og halvparten er nok. 10 gram salt er cirka én toppet teskje salt. Én strøken måleteskje rommer om lag 7 gram salt.
Et høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, som over tid kan skade blodårene (karskade). Dette kan bidra til sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, øyeforandringer og nyreskade.
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
Helsedirektoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kosten.
De tilfører mye sukker og energi, men lite vitaminer og mineraler.
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
Helsedirektoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Vann er nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er derfor den aller beste drikken når man er tørst.
Man bør bruke minst 30 minutter hver dag til fysisk aktivitet tilsvarende hurtig gange. Aktiviteten kan deles opp i bolker i løpet av dagen. Fysisk aktivitet er gunstig ved vektreduksjon og for forebygging av vektøkning.
All bevegelse er bra både for kropp og sjel. Små grep i hverdagen kan gjøre stor forskjell for helsen. Ta for eksempel trappene i stedet for heisen, gå en kveldstur eller dra i svømmehallen
Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget.
Sentralt er også Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (norsk versjon av Nordic Nutrition Recommendation)
Helsedirektoratet støtter seg dessuten på kunnskapsoppsummeringer fra andre internasjonale ekspertgrupper som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF).
Siste faglige endring: 24. oktober 2016