Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Ekstern høring:

Høringsfrist er 20. mai 2024. Mer informasjon på høringssiden.

Snacks, godteri, brus og annen mat og drikke som inneholder mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses. I et variert og sunt kosthold er det rom for disse matvarene av og til, og i små mengder.

Mat med mye salt, sukker eller mettet fett inkluderer blant annet sjokolade, godteri, potetgull, kjeks is og kaker. I tillegg kan andre bearbeidede produkter inneholde mye salt, sukker eller mettet fett, som hurtigmat, enkelte ferdigretter, søte frokostblandinger og søte pålegg. Barn under to år bør spise så lite sukker som mulig.

Det er anbefalt å drikke vann. Drikke med sukker, som brus, saft og iste, eller kaffe og te med mye tilsatt sukker bør begrenses. Drikke med søtstoff kan være et alternativ til drikke med sukker, men bør også begrenses. Barn bør ikke drikke energidrikk fordi det inneholder mye koffein.

Barn under tre år bør ikke ha produkter med søtstoff. I tillegg til drikkevarer finnes det et bredt utvalg av matvarer med søtstoff, eksempelvis yoghurt, andre meieriprodukter og syltetøy.

Et inntak av filtrert kaffe tilsvarende én til fire kopper per dag, samt te, kan inngå som en del av et sunt kosthold for voksne. Filtrert kaffe vil si kaffe som er filtrert med kaffefilter eller frysetørret kaffe (pulverkaffe). Ufiltrert kaffe er for eksempel kokekaffe og presskannekaffe.

Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten. Bytt ut noe av saltet med ferske krydderurter eller tørket krydder når du lager mat. Det bidrar til god smak på maten.

Hvis du kjøper take away, hurtigmat og ferdigretter, er det lurt å velge produkter som inneholder lite salt og mettet fett, og gjerne mye grønnsaker, belgfrukter, fullkorn eller fisk.

For å begrense inntaket av sukker kan det vært lurt å skille mellom hverdag og helg. Spar godteri, kaker og snacks til helgen. Sunne alternativer kan være nøtter med lite salt, bær, oppskåret frukt og grønnsaker med dipp laget på yoghurt eller kvarg.

Vær oppmerksom på at mange kaffedrikker inneholder mye mettet fett og sukker, fra for eksempel fet melk og smaksatte siruper.

Klima- og miljøvalg

Klima- og miljøvennlige valg innenfor dette kostrådet er at forbruket av kaffe, te og kakao gjerne kan begrenses.

Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett kan bidra til et for høyt inntak av disse næringsstoffene, og også bidra til et høyere inntak av energi og samtidig et lavere inntak av kostfiber, vitaminer og mineraler enn anbefalt. Et høyt inntak av mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett kan ta plassen til annen og mer næringsrik mat, og bør derfor begrenses.

Brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kosten. De tilfører mye sukker og energi, men lite vitaminer og mineraler (Vepsäläinen & Sonestedt, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker). Et høyt inntak av mat med mye tilsatt og fritt sukker øker risiko for å utvikle kroniske tilstander som for eksempel fedme og dyslipidemi (EFSA, 2022; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker).

Sjokolade og annet godteri inneholder ofte mye sukker og fett, og bidrar med mye energi i kostholdet. Et høyt inntak av godteri kan øke risiko for at kostholdet blir dårlig ernæringsmessig sammensatt og med lav næringstetthet (EFSA, 2022; Vepsäläinen & Sonested, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker). Inntak av sukker er assosiert med økt risiko for å utvikle hull i tennene (karies), (Vepsäläinen & Sonested, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker).

Et for høyt inntak av energitett mat kan bidra til utvikling av overvekt og fedme (Meltzer et al., 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker).

Bruk av sukkerholdig drikke er assosiert med utvikling av fedme, hull i tennene (karies) og syreskader på tennene, spesielt hos barn. I tillegg er bruk av sukkerholdig drikke også assosiert med økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Drikke med søtstoff er som regel sure og kan derfor gi skade på tannemaljen (Vepsäläinen & Sonested, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker).

Natriuminntaket for voksne bør begrenses til maksimalt 2,3 gram per dag, som tilsvarer 5,75 gram salt per dag. De anbefalte øvre grensene for andre aldersgrupper finnes i tabell 12 i referanseverdier for energi- og næringsstoffer (Helsedirektoratet, 2023). Ved å begrense natriuminntaket til disse nivåene, forventes risikoen for kroniske sykdommer som høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom å reduseres i befolkningen (Jula, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om natrium).

Reduksjon i inntaket av mettet fett vil kunne redusere kolesterol og risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer (Retterstøl & Rosqvist, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om fett og fettsyrer).

Små barn har lav kroppsvekt og får derfor lett et høyt inntak av søtstoffer per kg kroppsvekt. Ut fra et føre-var-prinsipp godkjenner ikke regelverket for tilsetningsstoffer i mat som markedsføres som barnemat at søtstoffer tilsettes.

Det totale inntaket av koffein fra alle kilder bør ikke overstige 400 milligram (mg) koffein per dag for voksne. For gravide og ammende bør koffeininntak maksimalt være 200 mg koffein per dag. For barn og unge bør ikke inntaket av koffein overstige 3 mg per kg kroppsvekt per dag (Sonestedt & Lukic, 2023; ibid. NNR 2023 kapittel om drikkevarer).

Det er observert positive helseeffekter av et langvarig moderat inntak (én til fire kopper hver dag) av filtrert kaffe og te hos voksne. Det er ikke observert negative helseeffekter av dette inntaket. Fra observasjonsstudier er det vist at å drikke kaffe kan redusere risikoen for lever- og livmorkreft. Et moderat inntak av filtrert kaffe kan også redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Negative helseeffekter av høyt inntak av kaffe og te kommer enten fra komponenter i drikken som koffein og fettstoffer, eller fra tilsatte ingredienser som sukker. Fettstoffer i ufiltrert kaffe øker det ugunstige LDL-kolesterolet. Filtrert kaffe er uten fettstoffer (Vepsäläinen & Sonested, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker). Et høyt inntak av koffein under graviditet er assosiert med en høyere risiko for spontanabort, prematur fødsel og lav fødselsvekt (Vepsäläinen & Sonested, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker).

Barn og unge påvirkes mer negativt av koffein enn voksne dersom de inntar for mye av det. Negative helseeffekter som kan oppstå er søvnforstyrrelser, rask hjerterytme, økt puls og midlertidige atferdsendringer som uro, irritabilitet, nervøsitet og angst. Søvn påvirkes ved lavere inntak enn de øvrige symptomene. Et inntak på mer enn 1,4 mg koffein per kg kroppsvekt kan føre til søvnforstyrrelser, mens et inntak på 3 mg koffein per kg kroppsvekt kan gi økt hjerterytme og pustefrekvens samt midlertidige atferdsendringer (Risikovurdering av koffein fra mat, drikke og kroppspleieprodukter, VKM 2021). Barn og unge som drikker energidrikker med koffein kan oppleve søvnforstyrrelser, ubehag, uro, angst og andre negative effekter på sentralnervesystemet ved høyt inntak, spesielt hvis inntaket skjer i løpet av kort tid (Energidrikker- vurdering av eventuelle negative helseeffekter hos barn og unge, VKM, 2019).

Begrunnelse for klima og miljø

Kaffe, te og kakao krever dyrkingsarealer i tropiske land og kan ha en negativ effekt på naturmangfold (Sonestedt & Lukic, 2023; ibid. NNR 2023 kapittel om drikkevarer; Vepsäläinen & Sonested, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker). Klimagassutslippene fra sukkerproduksjon er lav, men miljøpåvirkningen fra sukkerproduksjon kan være negativ (Vepsäläinen & Sonested, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker).

Referanser

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E.K., Christensen, J.J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T.I., Høyer-Lund, A., Lemming, E.W., Meltzer, H.M., Pitsi, T., Schwab, U., Siksna, I., Thorsdottir, I. and Trolle, E. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Copenhagen: Nordic Council of Ministers, 2023.

Energidrikker- vurdering av eventuelle negative helseeffekter hos barn og unge (Risk assessment of energy drinks and caffeine. VKM rapport 2019:01. Vitenskapskomiteen for mat og miljø, Oslo, Norge.

Risikovurdering av koffein fra mat, drikke og kroppspleieprodukter (Risk assessment of caffeine exposure from diet and personal care products). VKM rapport 2021:05. Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM), Oslo, Norge.

Turck et al. Tolerable upper intake level for dietary sugars. EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens, EFSA 2022.

Vepsäläinen & Sonestedt (2023). Sweets. In Nordic Nutrition Recommendations 2023. Nordic Council of Ministers.

Siste faglige endring: 22. mars 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 22. mars 2024, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/kostrad-horingsutkast/kostrad-for-befolkningen/mat-og-drikke-med-mye-salt-sukker-eller-mettet-fett-bor-begrenses

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no