Irritabel tarm (forkortet IBS fra Irritable Bowel Syndrome) kjennetegnes av vekslende avføringsplager som luftsmerter, flatulens, diaré, forstoppelse og en følelse av ufullstendig tømming. Medisinsk utredning for alvorlige tilstander som cøliaki og Crohns sykdom bør gjennomføres før diagnosen IBS settes.
Ernæringsbehandling
Målsetningen med ernæringsbehandlingen er å sammen med pasienten finne fram til et kosthold som kan redusere eller fjerne kostrelaterte symptomer. For personer med IBS er det svært individuelt hvilke endringer man bør gjøre i kostholdet. Veiledningen bør ta utgangspunkt i det vanlige kostholdet og vurdere hvilke tiltak som er aktuelle ut ifra det.
Mange personer opplever symptomlindring gjennom endringer i spisevaner. De senere år er såkalt FODMAP-redusert diett blitt vanlig å forsøke for å redusere fordøyelsesplager. FODMAP er en forkortelse for Fermenterbare Oligo- Di- Mono- og Polysakkarider. Dette er karbohydrater som fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler som finnes i ulike mengder i matvarer. Disse karbohydratene kan gi økt ubehag og symptomer hos personer med IBS. De finnes i stor grad naturlig i sunne matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og kornprodukter. Derfor anbefales ikke diett med lavt innhold av FODMAP til friske mennesker og bør kun utprøves ved IBS. Eksempler på matvarer med høyt og lavt innhold av FODMAP er vist i tabellen under. Det anbefales å prøve ut dietten under veiledning av ernæringskyndig helsepersonell for å sikre et fullverdig kosthold og hindre unødvendige, langvarige restriksjoner i kosten.
Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer i Helse Bergen har mye informasjon om FODMAP-redusert kost (helse-bergen.no).
Oversikt over matvarer med henholdsvis lite og mye innhold av FODMAP
Matvaregruppe | Lite FODMAP | Mye FODMAP |
|---|---|---|
Frukt | Bananer, blåbær, druer, kiwi, sitrusfrukter, ananas, bringebær | Epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, tørket frukt, fruktjuice, fruktose |
Grønnsaker | Gulrot, selleri, tomat, grønne salater, spinat, oliven, poteter | Asparges, brokkoli, rosenkål, blomkål, bønner, belgfrukter, kål, fennikel, hvitløk |
Kornprodukter | Ris, havre, polenta, mais, surdeig av spelt | Rug, hvete, bygg |
Melkeprodukter | Laktosefri melk, havre, ris- og soyamelk, harde oster, brie, camembert, laktosefri yoghurt, sorbet | Melk, is, yoghurt, bløte oster |
Søtt | Sukker, glukose, sirup (små mengder), søtningsstoffer som ikke ender på -ol | Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol, honning |
Mange kan også reagere på kaffe, alkohol og kullsyre.
Utfordringer
Det kan være vanskelig å vite hvilke matvarer som gir symptomer eller ikke. Det er viktig at ikke pasienten utelukker for mange matvarer fra kostholdet, slik at kosten blir ensidig. Langtidseffekter av lav-FODMAP-diett er ikke kjent. Merker man ikke effekt av dietten etter en tid bør den avsluttes.