Gå til hovedinnhold
ForsidenFaglige rådKommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (HØRINGSUTKAST)Helsepersonellets ansvar ved bruk av isolasjon og sikkerhetscelle/sikkherhetsseng

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal følge opp innsatte ved bruk av sikkerhetscelle/sikkerhetsseng

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Under revisjon:

Høringsfristen er utgått. Høringsinnspill publiseres på høringssiden.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ikke ha noen rolle i beslutningen om bruk av sikkerhetscelle/sikkerhetsseng. Kriminalomsorgen skal, i tråd med straffegjennomføringsloven §38 tredje ledd (lovdata.no) likevel, så vidt mulig, innhente uttalelse fra lege som skal tas med i betraktningen om tvangsmidlene skal brukes. 

Lege skal i tråd med retningslinjen til straffegjennomføringsloven § 38 varsles umiddelbart ved bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng.  

Helse- og omsorgstjenesten skal utelukkende vurdere behov for helsehjelp til innsatte underlagt tvangsmidlene sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, herunder behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Ved behov for innleggelse i psykisk helsevern bør legen i fengselet som henviser, vurdere om det kan være aktuelt med tvungent psykisk helsevern og eventuelt henvise til dette, jamfør psykisk helsevernloven § 3-1 (lovdata.no). Se UKOM rapport 5/2021 (ukom.no). 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten, og det må foreligge tydelig ansvarsfordeling når innsatte i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng mottar helsehjelp fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Innsatte på sikkerhetscelle/i sikkerhetsseng skal ha tilsyn fra helsepersonell minst én gang daglig, herunder i helger og på helligdager. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksomme på at innsatte i sikkerhetscelle/sikkerhetsseng har begrensede muligheter til å melde fra om behov for oppfølging. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør derfor arbeide oppsøkende. Det bør også foreligge felles rutiner mellom kriminalomsorgen og helsetjenestene om hvordan innsatte på sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng kan kontakte helsetjenestene.   

Oppfølging av innsatte i sikkerhetsseng/sikkerhetscelle:  

  • Lege vurderer om det er lege eller annet helsepersonell som gjennomfører daglige tilsyn. Vurderingen gjøres sammen med helsepersonell som kjenner innsatte godt. 
  • Helsepersonell kontakter innsatte så raskt som mulig. Hastegraden vurderes konkret ut fra helsepersonells kjennskap til vedkommende og opplysninger fra fengselet om helsetilstanden.  
  • Helsepersonell dokumenterer eventuelle skader påført under transport eller iverksettelse av bruk av sikkerhetscelle/sikkerhetsseng.  
  • Helsepersonell er oppmerksomme på senskader ved opphevelse av bruk av sikkerhetsseng og deretter gir helseoppfølging. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har rutiner på hvilke undersøkelser som gjøres ved tilsyn og i samtaler, for å avdekke helseproblemer. 

Rådet ovenfor er forankret i norsk og internasjonal rett. Se i råd om oppfølging ved isolasjon. 

Opphold på sikkerhetscelle utgjør en særlig inngripende form for isolasjon, fordi den innsatte da plasseres alene i en glatt celle uten innredning, bortsett fra en plastmadrass og et toalett i gulvet. 

Der det er strengt nødvendig for å hindre den innsatte i å skade seg selv, kan den innsatte fikseres i sikkerhetsseng (belteseng). Opphold i sikkerhetsseng kan utgjøre en form for isolasjon på grunn av manglende menneskelig kontakt.  

Helsepersonell har en sentral rolle overfor innsatte ved bruk av sikkerhetsseng fordi begrunnelsen ofte er knyttet til selvskading og selvmordsrisiko, og fordi bruk av sikkerhetsseng utgjør en risiko for helseskade som et traume.   

Manglende tilsyn fra helsepersonell ved bruk av sikkerhetscelle ble kritisert av Europarådets torturkomité etter deres besøk til Norge i 2018. Komiteen anbefalte innføring av tiltak for å sikre at en ansatt i helsetjenesten alltid besøker de som er innsatt på sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng så snart som mulig etter at vedkommende er informert om plasseringen, og minst daglig fram til plasseringen avsluttes. Videre at dette skjer systematisk og uavhengig av fengselsansattes vurderinger.   

Ukom (15. desember 2021). Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?. [nettdokument]. Hentet 9. februar 2023 fra https://ukom.no/rapporter/hva-kan-vi-laere-etter-et-drap-begatt-i-psykotisk-tilstand/sammendrag


Siste faglige endring: 02. mars 2023 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2023). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal følge opp innsatte ved bruk av sikkerhetscelle/sikkerhetsseng [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mars 2023, lest 01. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/kommunale-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/helsepersonellets-ansvar-ved-bruk-av-isolasjon-og-sikkerhetscelle-sikkherhetsseng/den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten-skal-folge-opp-innsatte-ved-bruk-av-sikkerhetscelle-sikkerhetsseng

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: