Gå til hovedinnhold
ForsidenFaglige rådKommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (HØRINGSUTKAST)Helse- og omsorgstjenester til særlig sårbare innsatte

Den kommunale helse- og omsorgtjenesten skal gi ungdom i fengsel individuelt tilpassede helse- og omsorgstjenester

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Under revisjon:

Høringsfristen er utgått. Høringsinnspill publiseres på høringssiden.

Ungdomsenhet (15 til 18 år)

Kriminalomsorgens fagstrategi om unge domfelte og innsatte i alderen 18 til 24 år (kriminalomsorgen.no) sier at de har krav på tilgang til tverretatlige team. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være en del av et slikt team. I tillegg bør det utarbeides rutiner som beskriver ansvarsfordelingen mellom disse.  

Mindreårige som soner i ordinært fengsel

De som soner i annet enn ungdomsenheter skal ha tilgang til tverretatlig team fra ungdomsenheten ved behov. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal melde fra til kriminalomsorgen hvis ungdom i andre enheter har behov for oppfølging fra teamene. De må også melde fra til kriminalomsorgen hvis soningsforholdene er helseskadelig. 

Oppfølging av ungdom uavhengig av type soningsenhet

Alle kommunale helse- og omsorgstjenester skal inngå i tjenestetilbudet til barn/ungdom som soner, uavhengig av type soningsenhet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på at ungdom i fengsel kan ha vokst opp under forhold som har vært traumatiserende. De kan ha udekkede helse- og omsorgsbehov, og ha vært utsatt for:

  • vold
  • fattigdom
  • overgrep
  • omsorgssvikt

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør, i tråd med faglig råd om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, være oppmerksom på at alle henvendelser fra barn og unge kan ha bakenforliggende årsaker. De må i tillegg være oppmerksom på at mange ungdom ikke gir beskjed ved behov for helse- og omsorgstjenester.

Grunnen til at de ikke tar kontakt kan blant annet være at de:

  • har utfordringer med tillitt og relasjonsbygging
  • mangler basale livserfaringer som gjør at de vet når de skal kontakte helsetjenesten

Overganger

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør ha gode rutiner for overganger fra ungdomsenhet til ordinært fengsel. De bør også ha gode rutiner ved løslatelse til hjemkommune. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør samarbeide tett med andre etater for å sikre gode overganger og forhindre behandlingsavbrudd.

Isolasjon

I tråd med råd om oppfølging av isolerte skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten følge opp ungdom som er isolert fra andre innsatte. Det skal gjøres uavhengig av om isolasjonen er selvvalgt eller av andre grunner. 

Helseskadelige soningsforhold

Det er et eget råd som sier at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal melde til kriminalomsorgen dersom innsattes soningsforhold er helseskadelige. Det gjelder også hvis ungdom utsettes for helseskadelige soningsforhold. Det kan blant annet være:

  • bruk av isolasjon
  • soning uten tilstrekkelig oppfølging og tilrettelegging fra kriminalomsorgen
  • soningsmiljøer som har negativ innvirkning
  • soningsmiljøer som utsetter ungdom for utnyttelse (for eksempel soning med sedelighetsdømte)

Helserettslig myndighetsalder

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksomme på at ungdom når helserettslig myndighetsalder når de er 16 år (lovdata.no). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide med ungdoms familie, verge og nettverk. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten samarbeider tett med tverretatlig team om ungdom mellom 15 og 18 år som soner i fengsel eller ungdomsenhet. De har klar ansvarsfordeling med etatene i teamet. De følger alle ungdom i fengsel tett ved å være oppsøkende, samt ved å regelmessig tilby samtaler og andre tjenester. 

Samtaler med ungdom i fengsel kan handle om:

  • oppveksten
  • tiden i forkant av innsettelse
  • tidligere helseutfordringer 
  • helseutfordringer knyttet til å være i fengsel
     

Aktuelle hjelpemidler:

  • Retningslinjen Helsestasjons- og skolehelsetjenestens kapittel om helseundersøkelse og helsesamtale kan være et utgangspunkt for samtaler med ungdom i fengsel
  • Nasjonal veileder for tidlige tegn hos barnet/ungdommen er et hjelpemiddel for kartlegging av sykdom hos utsatte barn og unge
  • Dette rådet beskriver hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal tilby helsehjelp til innsatte med tegn på psykiske lidelser
  • Rapporten Psykisk helsearbeid for barn og unge kan være til hjelp hvis det er behov for behandling og/eller behandling

Oppfølging

Ved et eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse henviser den kommunale helse- og omsorgstjenesten ungdommen til spesialisthelsetjenesten. Hvis ungdommen har oppfølging av tverretatlige team med tilgang til psykolog eller annet helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten, samarbeider den kommunale helse- og omsorgstjenesten med disse om eventuelle henvisningsrutiner, hvem som skal henvise og hvem som skal følge opp kontakt med eksterne samarbeidspartnere.

Henvisningen sendes til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) eller avdeling for voksenpsykiatri i spesialisthelsetjenesten, avhengig av ungdommens alder. 

I tråd med kapittelet om helsetjenestens rolle ved innkomst og løslatelse, starter arbeidet med å forberede ungdommen på dette i god tid før det skal skje. Ved overføring til fengsel for voksne bidrar den kommunale helse- og omsorgstjenesten til at viktig informasjon og etablert helsetilbud følger med. Det gjøres ved å ha et tett samarbeid med ungdommen, verge, familie, sosialt nettverk og aktuelle tverretatlige samarbeidspartnere. Det etterstrebes at ungdommen får muligheten til å møte ny helse- og omsorgtjeneste før overføring. 

 

Mange unge som dømmes for kriminalitet har, i følge kriminalomsorgen, en utfordrende bakgrunn. De kommer fra fattige kår, økonomisk, sosialt og kulturelt. Flere har vokst opp i familier uten god omsorgsevne. De har ikke fått nødvendig hjelp fra "hjelpeapparatet", opplevd brutte sosiale relasjoner og/eller vært utsatt for vold. Unge med angstsymptomer isolerer seg ofte etter eget ønske, og er særlig utsatt for isolasjonsskader. Unge domfelte har oftere tilbakefall enn eldre domfelte. Mange er dømt for alvorlig kriminalitet som seksuallovbrudd, vold, narkotika, ran og drap. 

En særlig utfordring er mindreårige som overføres fra ungdomsenhet til ordinært fengsel ved fylte 18 år. Det er en sårbar overgang da de får mindre oppfølging og må forholde seg til samme regelverk og soningsforhold som voksne. I en slik situasjon er det stort behov for forsterket oppfølging. En fagstrategi om unge domfelte og innsatte (kriminalomsorgen.no) slår fast at mange ungdommer har et sammensatt utfordringsbilde og et lavt selvbilde. 

Jamfør retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte (kriminalomsorgen.no) skal Ungdomsenhetene ha et tverrfaglig team. Det er kriminalomsorgen som organiserer det tverretatlige teamet. Teamets og ungdomsenhetenes funksjon er ikke begrenset til ungdomsenhetene, og kan ved behov gi bistand til øvrige enheter i konkrete saker. 

Kommunens ansvar for barn og unge med psykiske problemer er tydeliggjort i helse- og omsorgstjenesteloven § 3.1 og § 3.2 (lovdata.no). 

Ungdoms om soner i fengsel for voksne vil ofte ikke være kognitivt ferdig utviklet. De har behov for tilpasning av helsetilbudet i form av lett tilgang til de kommunale helse- og omsorgstjenestene og oppsøkende arbeid. 

FNs konvensjon om barnets rettigheter (regjeringen.no) gjelder som norsk lov frem til barnet er 18 år. Behandling av barn som begår lovbrudd skal være i overensstemmelse med barnekonvensjonens regler. Barn under 18 år som begår lovbrudd skiller seg fra voksne i fengsel, da de har lovfestet krav på omsorg. 

Barn/ungdom som har blitt utsatt for vold og overgrep (rvtsvest.no) i barndommen har større risiko for å få tilknytningsproblemer, søvnvansker, lærevansker, sosial tilbaketrekking, aggresjonsproblemer og angst. 

Kommunens plikt til samhandling og samarbeid (lovdata.no) innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester i kommunen, og med andre tjenesteytere der det er nødvendig for å tilby tjenester som er omfattet av loven. 

Barne- og familiedepartementet (2003). FNs konvensjon om barnets rettigheter Oslo: BFD. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/fns-barnekonvensjon/fns-konvensjon-om-barnets-rettigheter/id2511390/

Kriminalomsorgen (2018). Retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte Hentet fra https://www.kriminalomsorgen.no/getfile.php/3980076.823.mpztqpuanbipqa/%C2%A7+10+a+-+S%C3%A6rregler+for+unge+innsatte.pdf

Kriminalomsorgen (2021). Fagstrategi om unge domfelte og innsatte i alderen 18-24 år 2021-2026 Lillestrøm: Kriminalomsorgsdirektoratet. Hentet fra https://www.kriminalomsorgen.no/getfile.php/4862405.823.ubkljjwwkjiajs/Kriminalomsorgens+fagstrategi+om+unge+domfelte+og+innsatte+18+-+24+%C3%A5r+Endelig+ver.pdf

RVTS Vest Trygg til handling: ein ressurs om vald og seksuelle overgrep for alle som jobbar med barn og unge. [nettdokument]. Bergen: RVTS Vest. Hentet 9. desember 2022 fra https://rvtsvest.no/trygg-til-handling/


Siste faglige endring: 02. mars 2023 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2023). Den kommunale helse- og omsorgtjenesten skal gi ungdom i fengsel individuelt tilpassede helse- og omsorgstjenester [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mars 2023, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/kommunale-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/helse-og-omsorgstjenester-til-saerlig-sarbare-innsatte/den-kommunale-helse-og-omsorgtjenesten-skal-gi-ungdom-i-fengsel-individuelt-tilpassede-helse-og-omsorgstjenester

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: