Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksom på at innsatte som har vanskelig for å innrette seg etter hverdagen i fengselet kan ha behov for kartlegging av kognitiv funksjon.
Kartlegging av kognitiv funksjon krever samtykke fra innsatte. Ved mistanke om kognitiv funksjonsnedsettelse, kan det være nødvendig å bruke tid på å motivere innsatte som motsetter seg å samarbeide om kartleggingen og/eller utredningen.
Kartlegging bør inkludere mulig tilleggsproblematikk som blant annet lese- og digital ferdighet, samt levekårsproblemer.
Ved mistanke om kognitiv funksjonsnedsettelse, og hvis innsatte ønsker diagnostisk utredning i spesialisthelsetjenesten, bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten henvise i tråd med Helsedirektoratets henvisningsveileder.
Utredning bør ikke gjennomføres dersom det er andre forhold som i betydelig grad kan påvirke resultatene av utredningen. Eksempler er rus, smertetilstander, aktive psykiske lidelser eller tilfeller hvor forhold ved domfellelse/soning har ført til midlertidig dårligere fungering. I slike tilfeller bør det diskuteres med habiliteringstjenesten hva som kan være rette tidspunkt for utredningen. Kriminalomsorgen kan legge føringer for hvor og hvordan utredningen kan gjennomføres grunnet ivaretagelse av sikkerhet.