1. Helhetlig behandlingstilbud

Et helhetlig tilbud for å forebygge overgrep mot barn bør bestå av:

• en proaktiv tilnærming i form av regelmessige kampanjer for å opplyse om helsetilbudet
• en nettside med relevant informasjon
• en anonym lavterskeltjeneste. Det vil være en nasjonal rådgiving- og veiledningstjeneste med mulighet for anonym kontakt gjennom telefon eller chat. Oslo Universitetssykehus betjener dette tilbudet.
• behandlingstilbud ved poliklinikk i alle helseregioner
• oppfølging etter avsluttet behandling
• forskning med mål om å forbedre tilbudet og produsere ny kunnskap

Primærmålgruppen for lavterskeltjenesten og for behandling i poliklinikk, er personer fra 18 år som har seksuell interesse for barn og/eller står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. De har en selvidentifisert risiko, er hjelpesøkende og ønsker å unngå å handle på sin seksuelle tiltrekning.

Målgruppen trenger en enkel inngang til råd, veiledning og behandling. Av den grunn er det lagt til rette for at personer kan ta direkte kontakt enten ved anonym chat, telefon eller poliklinikk, for å få time til behandling. 

Lavterskeltjenesten bør være innrettet slik at den kan ha kort responstid, når det er behov for det, fra bruker kontakter tjenesten til vedkommende er i behandling. «Seksuelle overgrep risiko triage» (SORT) (Watt et al. 2020) kan benyttes for sortering og prioritering av hvor raskt vedkommende skal få time til første samtale i poliklinikk eller strakstiltak.

Behandlingstilnærmingen «Det finnes hjelp», er utviklet for norske forhold. Det har tatt utgangspunkt i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future» fra New Zealand. Dette er utarbeidet av Sarah Christofferson, Ph.D., Gwenda Willis, Ph.D., Jacinta Cording, Pd.D., og Waikaremoana Waitoka, Ph.D. Se sammendrag av deres behandlingstilnærming.

Det er fire kjerneråd i «Det finnes hjelp» som alle pasientene skal gjennom. Rådene er tydelig markert:

• Kjerneråd: Pasientene bør tilbys strukturert utredning
• Kjerneråd: Behandler skal utarbeide en behandlingsplan med klare intervensjonsmål i samarbeid med pasienten
• Kjerneråd: Pasienten bør få hjelp til å utvikle en livsplan basert på egne styrker og verdier
• Kjerneråd: Pasientens endringer bør bli evaluert etter at behandlingen er gjennomført

«Det finnes hjelp» understøttes av en rekke teoretiske og evidensbaserte tilnærminger:

• Kognitiv atferdsterapi og teori
• Risk-Needs-Responsitivity (RNR) 
• Styrkebaserte tilnærminger/Good Lives Model (GLM)
• Selvreguleringsmodeller om seksuelt misbruk av barn
• Traumeinformerte omsorgsprinsipper

Kunnskapen om kjente risikofaktorers gyldighet i målgruppen er mangelfull, jamfør RNR-prinsippene. Det gjelder uansett hvilket risikovurderingsinstrument man bruker. De er alle utviklet med utgangspunkt i personer som har begått seksuallovbrudd, uavhengig av hvilken motivasjon som lå bak det (seksuell interesse eller annet). Bruken av risikoutredning for denne målgruppen er utprøvende, og er orientert mot å supplere annen informasjon om aktuelle behandlingsmål. 

De faglige rådene retter seg primært mot psykologer og leger som skal gi et tilbud i lavterskeltjenesten og behandlingstilbudet «Det finnes hjelp» til pasientgruppen.

Tjenestetilbudet «Det finnes hjelp» er en sekundærforebyggende intervensjon.

Personer med seksuell interesse for barn bør møtes på en ikke-dømmende og ivaretakende måte når de oppsøker helsehjelp. Kommunikasjon og behandling skal bygge på de samme prinsipper for etisk og profesjonell samhandling som gjelder ved all kontakt med helsetjenesten.

Helsedirektoratet forutsetter bruk av leger og psykologer som har kompetanse i:

• kognitiv atferdsterapi
• behandling av ulike stemningslidelser, personlighetsforstyrrelser
• selvmords- og voldsrisikovurdering
• utarbeidelse av kasusformulering
• å arbeide kultursensitivt

I tillegg anbefales det særskilt fagkunnskap om personer med seksuell interesse for barn, risikovurdering av seksuelle overgrep, sexologi, RNR-prinsipper og Good Lives modellen. Motiverende intervju vurderes også sentralt. 

Behandlere bør supplere faglig kunnskap med behandlingsguiden «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future».

Helsepersonell bør også ha gode ferdigheter innen etiske betraktninger knyttet til egen rolle og praksis.

De faglige rådene bør evalueres fortløpende med hensikt å forbedre lavterskeltjenesten, utredningen og behandlingstilbudet, og forhindre seksuelle overgrep mot barn. Tilsvarende bør også organiseringen av helsetilbudet justeres basert på evaluering og erfaringer.