Det kan være aktuelt å forsøke legemidler for svært motiverte pasienter under tett oppfølging i ekstra krevende perioder, når de selv ønsker dette. Det må alltid gjøres vurderinger av hva som er forsvarlig, hensiktsmessig og etisk akseptabelt.
Det er svakt evidensgrunnlag for bruk av medikamentell behandling i forebyggingen av seksuelle overgrep.
Noen pasienter kan ha nytte av medikamentell behandling. De kliniske anbefalingene er knyttet til bruk av antidepressiva og anti-androgener. Hormonell behandling vil kunne ha betydelige bivirkninger. Her må det gjøres nøye vurderinger av nytte og effekt. I Sverige er det et godt etablert behandlingstilbud på Anova ved Karolinska Universitetssjukhuset. Helsedirektoratet viser til dette som praktisk eksempel:
Anova har en behandlingsmotivert gruppe som har et ønske om å forandre seg. Det kan være høy motivasjon for å forsøke legemiddelbehandling i særlig vanskelige perioder.
I første omgang vil det være viktig med en grundig kartlegging/utredning av pasienten for å avdekke behandlingstrengende psykisk sykdom. På Anova er det satt av fire timer til kartlegging/utredning; først en time hos psykiater og deretter tre timer hos psykolog. Det brukes også tid på tverrfaglige drøftinger mellom timene. Psykiateren tar opp en psykiatrisk innkomstjournal inkludert rusanamnese og kartlegging av medikamentbruk. På grunnlag av dette tas det stilling til om pasienten primært trenger psykiatrisk behandling og/eller rusbehandling eller kan nyttiggjøre seg dette tilbudet. Psykose og selvmordsproblematikk er ikke uvanlig og dette er særlig viktig å få kartlagt.
Anovas erfaring er at det er særlig effektivt med medikamentell behandling der det foreligger høy risiko og vold. Det brukes:
Christoffersen et. al (2020) beskriver legemiddelbehandling ved indikasjon av påtrengende seksuelle tanker og overfokusering på sex. Se side 39 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for klinisk veiledning på tematikken.
Det er svakt evidensgrunnlag for bruk av medikamentell behandling i forebyggingen av seksuelle overgrep. Helsedirektoratet har innhentet råd og etterspurt erfaringer fra fagmiljøer vi samarbeider med som har etablerte tilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep (Sverige, New Zealand og Canada).
Hovedkonklusjonen når det gjelder medikamentell behandling som forebyggingstiltak mot seksuelle overgrep er at det trengs bedre evidens og må forskes mer på problemstillingen. (Khan et al. 2015, Långstrøm et al. 2013)
FHI har utviklet et voldsforskningskart for NKVTS (nkvts.no) vedrørende behandlingstiltak for personer som er utsatt for eller utøver vold.
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Khan O, Ferriter M, Huband N, Powney MJ, Dennis JA, Duggan C. Pharmacological interventions for those who have sexually offended or are at risk of offending. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 2. Art. No.: CD007989. DOI: 10.1002/14651858.CD007989.pub2. https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD007989.pub2/full.
Långstrøm N, Enebrink P, Laurén E-M et al. Preventing sexual abusers of children from reoffending: systematic review of medical and psychological interventions. BMJ 2013;347:f4630. doi: 10.1136/bmj.f4630. https://www.bmj.com/content/347/bmj.f4630.long.
Siste faglige endring: 16. desember 2020 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). Pasienter med seksuell interesse for barn kan tilbys legemiddelbehandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. desember 2020, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/helsetilbud-til-personer-som-star-i-fare-for-a-bega-seksuelle-overgrep-mot-barn-det-finnes-hjelp/behandling-av-pasienter/legemiddelbehandling/pasienter-med-seksuell-interesse-for-barn-kan-tilbys-legemiddelbehandling