Gå til hovedinnhold
ForsidenFaglige rådTannhelse – Helsefremmende og forebyggende tiltak for voksne over 20 år (2019)Råd

Primærforebyggende tannhelsetiltak som behandler bør vurdere

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Primærforebygging innebærer å hindre at karies eller gingivitt/periodontitt oppstår. Tannlege eller tannpleier bør vurdere følgende tiltak:

  • Hjelpe pasienter til å endre uheldige tannhelseatferd (kosthold, hygiene, fluor). Motiverende intervju (MI) er en anbefalt metode.
  • Ekstra fluortilskudd, se Praktisk
  • Fissurforsegling for å forebygge karies i fissurer og fossae er særlig aktuelt hos unge voksne med kariesrisiko.
  • Saliva-stimulerende midler og ekstra fluor til personer med hyposalivasjon.
  • Forebygge videre utvikling av erosjoner, se tidligere råd om kostholdsveiledning

Motiverende intervju (MI), er en virksom samtalemetode for å endre atferd. Informasjon, øvelser og filmer om motiverende intervju.

Se også anbefalingen om motiverende intervju i Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge.

Vurder ekstra fluortilskudd for personer som

  • har et kariesproblem
  • er mottagelig for erosjoner 
  • har vanskeligheter med å gjennomføre god tannpuss to ganger daglig.

Fluortilskudd til hjemmebruk

  • Fluorskyll (0,2 % fluor), fluortyggegummi eller fluortabletter. Størst effekt oppnås hvis fluortilskudd brukes til andre tider enn tannpuss med fluortannkrem.
  • Høykonsentrert fluortannkrem (5000 ppm fluorid) er et alternativ til vanlig fluortannkrem, inntil kariessituasjonen er tilfredsstillende.

Fluortilskudd på tannklinikken

  • Fluorlakk som forebyggende tiltak appliseres på tannflater som er utsatt for karies, for eksempel:
    • okklusal- og approksimalflater i sidesegmentene
    • flater med erosjonsskader
    • blottlagt rotsement
  • Fluorlakk som ikke-operativ behandling påføres minst to ganger årlig på initiale karieslesjoner. Fissurforsegling benyttes som ikke-operativ behandling av fissurkaries.

Fluorgel er et alternativ for pasienter som ikke kan nyttiggjøre seg andre tiltak. Det kan både benyttes på tannklinikken og hjemme. Fremstill individuell skinne.

Nedsatt spyttsekresjon (hyposalivasjon)

Det er viktig å skille mellom xerostomi (subjektiv oppfattelse av munntørrhet) og hyposalivasjon (nedsatt spyttsekresjon målt objektivt). 

Hyposalivasjon er når salivamengden er mindre enn 0,10 milliliter (ml) per minutt ustimulert og mindre enn 0,70 ml per minutt stimulert.

Årsaker til hyposalivasjon

  • Bivirkning knyttet til legemiddelbruk (antipsykotika, antidepressiva, antihistaminer, antikolinergika, analgetika og antihypertensiva) – se Felleskatalogen. Det kan være vanskelig å vite om redusert mengde saliva skyldes bivirkninger av legemidlet eller selve sykdommen.
  • Systemisk sykdom, for eksempel Sjøgrens syndrom, høyt blodtrykk og diabetes.
  • Effekt av bestråling rettet mot spyttkjertlene.

Tiltak for personer med nedsatt salivaproduksjon og/eller munntørrhet

  • Mål salivas sekresjonshastighet ved mistanke om hyposalivasjon.
  • Benytt saliva-stimulerende produkter ved hyposalivasjon dersom spyttkjertlene ikke er ødelagt, for eksempel etter stråling. Produktene kan kjøpes på apotek. Effekten av dem er varierende. Sukkerfrie pastiller kan hjelpe for mange.
  • Kontakt pasientens fastlege hvis pasienten bruker legemidler som nedsetter spyttsekresjonen for å høre om dosen kan reduseres eller legemidlet erstattes med et annet.
  • Munntørre pasienter trenger ekstra fluortilskudd, helst fluorholdige tabletter, sugetabletter, tyggegummi eller høykonsentrert fluortannkrem (5000 ppm fluorid).
  • Uttalt tørrhet og sårhet kan lindres ved hjelp av ulike oljer og gel (saliva substitutter) som smøres på slimhinnene. 

Tilstander som kan gi tannerosjoner

Spiseforstyrrelser med oppkast, for eksempel bulimi, og andre tilstander med hyppig oppkast, kan ha negativ innvirkning på tennene. Det samme kan hyppige sure oppstøt som ved gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS - norsk forkortelse eller GERD - engelsk forkortelse).

Det kan oppstå erosjoner, skålformede etseskader, vanligvis lokalisert på innsiden av overkjevens tenner. Andre tenner og flater kan også affiseres.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser

  • Gå varsomt frem og gi nødvendig informasjon.
  • Spør om pasienten er til behandling i helsetjenesten og om samtykke til å kontakte behandler. Samarbeid med relevant helsepersonell er viktig for å gi god tannbehandling og stanse videre utvikling av erosjonene eller forebygge at nye erosjoner oppstår.

Ved mistanke om GØRS (GERD)

  • Henvis til fastlege for utredning og behandling med syrepumpehemmere. Pasienter kan ha denne tilstanden uten å være klar over det; såkalt «stille refluks».

Motiverende intervju (samtale) er en effektiv samtalemetode for å bidra til endring av levevaner (1, 2). Forskning tyder også på at MI kan ha effekt på forebygging av tannsykdommer (3).

Det er godt dokumentert at fissurforsegling har kariesforebyggende effekt i permanente molarers fissurer. Den kariesforebyggende effekten varer over flere år, og effekten er høyere når tapte fissurforseglinger re-appliseres (4).

Normal spyttsekresjon er viktig for å hindre utvikling av karies og erosjoner. Uttalt hyposalivasjon fører til økt mottakelighet for erosjoner (5,6).

Nedsatt spyttsekresjon medfører også vansker med spising og svelging, overfølsom tunge og endret smaksoppfatning, soppinfeksjoner, samt tørre og såre slimhinner, noe som blant annet gjør det vanskelig å bruke protese.

Spiseforstyrrelser med oppkast og sure oppstøt kan medføre at erosjonsskader oppstår og utvikler seg, fordi magesyre etser på tennene. Tannlege eller tannpleier kan være de som oppdager en spiseforstyrrelse eller reflux, og kan bidra til at pasienten søker hjelp for sitt problem.

Referanser

1.    Ivarsson BH: MI – motiverende samtaler. En praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2017.

2.    Barth T, Børtveit T, Prescott P: Motiverende intervju. Samtaler om endring. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2013.

3.    Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge, anbefaling om MI. IS-2540. Helsedirektoratet 2018. Tilgjengelig fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer .

4.    Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge, anbefalingen om fissurforsegling. IS-2540. Helsedirektoratet 2018. Tilgjengelig fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer .

5.    Buzalaf MA, Hannas AR, Kato MT: Saliva is the most important biological factor affecting the progression of dental erosion. Review. Journal of Applied Oral Science. 2012 Sep-Oct;20(5):493-502. Tilgjengelig fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23138733

6.    Hara AT, Zero DT: Saliva is the most relevant biological factor for the prevention of dental erosion. Review. Monographs in Oral Science. 2014;25:197-205. Tilgjengelig fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24993267  

Siste faglige endring: 02. mai 2019 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2019). Primærforebyggende tannhelsetiltak som behandler bør vurdere [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mai 2019, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/helsefremmende-og-forebyggende-tannhelsetiltak-for-voksne-over-20-ar/rad/primaerforebyggende-tannhelsetiltak-som-behandler-bor-vurdere

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: