Barn 1–5 år bør være allsidig fysisk aktive med varierte bevegelser, aktiviteter og lek i minst 180 minutter fordelt utover dagen

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Spesifisering av råd etter alder

Barn bør være regelmessig aktive i hverdagen gjennom hele året. Dette bør ikke gå ut over barns behov for søvn og hvile.

1–2 åringer:

allsidig fysisk aktivitet i minst 180 minutter fordelt utover dagen
varierte aktiviteter av ulik selvstyrt intensitet
desto mer bevegelse barnet får, jo bedre

3–5 åringer:

allsidig fysisk aktivitet i minst 180 minutter fordelt utover dagen
varierte aktiviteter av ulik selvstyrt intensitet
minst 60 minutter av aktiviteten med moderat til høy intensitet
desto mer bevegelse barnet får, jo bedre

De yngste barna er naturlig aktive, men ulike former for skjermbasert underholdning kan påvirke barns interesse for å velge aktiv lek.

Tilrettelegging for variert og allsidig aktivitet

Personer som gjennom sitt virke er i kontakt med barn, bør involvere barn i planlegging av aktivitet og legge til rette for bevegelsesglede gjennom lystbetont fysisk aktivitet og lek. Slik aktivitet bør:

inkludere varierte grunnleggende bevegelser, for eksempel krype, krabbe, sitte, reise seg, stå, gå og hoppe
inkludere varierte aktiviteter og allsidig lek som er fordelt utover dagen
ivareta barnas behov for omsorg, lek, sosialt samvær og læring
ivareta en balanse mellom aktivitet og hvile

Tilpasning for barn med nedsatt funksjonsevne eller redusert helse

Alle bør gis sikre og like muligheter til å delta i fysisk aktivitet uansett intensitet. Voksne har en særskilt rolle og et ekstra ansvar for å inkludere, stimulere og legge til rette for tilstrekkelig fysisk aktivitet for barn med spesielle behov eller utfordringer.

Aktiviteten tilpasses funksjonsevne og alder, slik at den stimulerer til bevegelsesglede.
Personer med nedsatt funksjonsevne eller redusert helse oppfordres til å være så aktive som evne og helsetilstand tillater.
Aktivitetsnivået justeres etter hvert som den fysiske formen endres eller bedres.
Vurdering av passende aktivitetsnivå kan gjøres i samråd med lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Ta hensyn til barns behov i utvikling av nærområder

By-, bolig- og nærområder der barn oppholder seg bør planlegges og utvikles slik at områdene stimulerer til fysisk aktivitet i trygge omgivelser og på barnas premisser. Barn bør involveres i slikt planarbeid av byplanleggere, arkitekter, organisasjoner, beslutningstakere etc.

Råd til fagpersoner

Rådene retter seg mot stat, kommune, virksomheter, tjenester, frivillighet, organisasjoner og fagpersoner som gjennom sitt virke kommer i kontakt med målgruppene og/eller jobber med relevante problemstillinger.

Råd til befolkningen

På helsenorge.no finnes individrettede råd til befolkningen.

Veiledning på individnivå

Å være litt fysisk aktiv er bedre enn å være inaktiv. Dette ivaretas gjennom å gi barn mulighet til å delta i varierte, trygge, lystbetonte og lekbaserte aktiviteter, hvor aktivitetsnivået er tilpasset barnets utvikling (Verdens helseorganisasjon, 2019). Lek gir en god mulighet for å utvikle det sosiale samspillet mellom foreldre og barn. Stimuler til lystbetont og utforskende lek på barnets premisser.

Grunnleggende bevegelser i aldersgruppen 1-5 år er ferdigheter som å åle, krype, krabbe, sitte, reise seg, stå, gå, løpe, hoppe, hinke, klatre, kaste og lignende. Utvikling av de grunnleggende bevegelsene ser ut til å foregå i en bestemt rekkefølge. Det kan se ut som om den ene bevegelsen er en forutsetning for å greie den neste (Thelen og Smith 1998). Det er her viktig at foreldre og andre omsorgspersoner aktivt følger denne utviklingen og i liten grad forsøker å fremskynde utviklingstrinn da barn har forskjellig utviklingskurve.

Det er familien, barnehagen og nærmiljøet som utgjør de viktigste arenaene for småbarnets muligheter for å være i tilstrekkelig, allsidig og lystbetont aktivitet. Det er her det første grunnlaget legges for en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede, som kan gjøres gjennom å:

Tilrettelegge for barns spontane, naturlige bevegelsesglede, gjerne via invitasjon til samspill med omsorgspersoner og andre barn.
Sørge for tilstrekkelig utetid og tilgang på tilrettelagte arealer inne.
Ta hensyn til at barna har ulike behov og utvikles i ulikt tempo.

For å skape aktivitetsvennlige miljøer er hjemmet, nærmiljøet, parker og grøntområder, lekeområder og lekeapparater, veier, gangveinett, stier og barnehager noen viktige arenaer. Aktivitet og lek ute i natur og friluftsområder gir flere positive tilleggseffekter til fysisk aktivitet.

For de større barna vil aktivitet som foregår ute som regel være av høyere intensitet enn den som foregår inne. Spontan aktivitet, særlig blant de yngre, kan være av høyere intensitet enn aktiviteten som blir igangsatt av de voksne (Fjørtoft og medarbeidere, 2018). Selv om spontan aktivitet ofte fører til høyere intensitet, bør omsorgspersoner være deltagende og involvert, men heller følge barna i deres spontane aktiviteter og være bevisst til stede sammen med dem i aktivitetene.

Hjemme

Gjennom hverdagsaktiviteter ute og inne, kan barna bevege seg i varierte omgivelser gjennom ulike former for lek og fysisk aktivitet. Siden barna gjerne har et høyere aktivitetsnivå utendørs enn innendørs, er det for denne aldersgruppen viktig å være utendørs ved ulike årstider og forskjellig slags vær. Barn som får bevege seg spontant får utforske omgivelsene gjennom aktiv bevegelse og lek. Mestring av kroppen gir positive opplevelser og bevegelsesglede, og felles aktiviteter kan styrke vennskap og felleskap. Barn bør oppleve frihet og autonomi i fysisk aktiv lek (Fjørtoft og medarbeidere, 2018).

Eksempler på tilrettelegging for variert lek og utfoldelse hver dag, året igjennom:

Delta i hverdagsaktiviteter, som å gå i trapp selv, klatre inn og ut av bil, møbler og seng, ikke bæres mer enn nødvendig, men gå korte strekk selv
La fri lek dominere, men varier med tilrettelagt lek. Gode eksempler er variert bevegelseslek, dans og bevegelse til musikk, balleker, lek med og i vann, aktiviteter i snø og på is.
Lek og turer i skog og mark og i ulendt terreng gir variert og allsidig bevegelseserfaring

Arbeid på samfunnsnivå

Samfunnet som helhet har et hovedansvar for å legge til rette for en helsefremmende samfunnsutvikling som kan bidra til at det blir enkelt for alle å være fysisk aktive i hverdagen, hvilket fremmer god helse og mestring. Innsatser i alle sektorer nasjonalt, regionalt og lokalt påvirker mulighetene å være fysisk aktive i hverdagen, i nærmiljøet der man bor og hvor man befinner seg. Det er den samlede innsatsen i alle sektorer som er avgjørende.

Våre omgivelser påvirker vår adferd. Utforming av ytre og indre miljø kan bygge opp eller ned barrierer for å være i aktivitet. Mange yrkesgrupper påvirker gjennom sitt arbeid befolkningens muligheter til å være fysisk aktive, for eksempel helse- og omsorgspersonell, personell i barnehager, skoler og arbeidsliv, planleggere, arkitekter, personer som jobber med utforming av bygninger og nærmiljøer, og de som jobber med folkehelse.

Nedenfor er åtte innsatsområder for investeringer for økt fysisk aktivitet på samfunnsnivå. Best effekt vurderes å være ved en systembasert tilnærming av de ulike innsatser (Milton og medarbeidere 2021, International Society for Physical Activity and Health 2021). De fleste innsatsene her er viktige for denne målgruppen.

Skolebaserte program
Aktiv transport
Helsefremmende planlegging av byer og tettsteder
Helse- og omsorgstjenesten
Aktive arbeidsplasser
Idrett og fritidsaktiviteter, inkludert friluftsliv
Kommunikasjon og massemedia
Samfunnsbaserte program

Nasjonale strategier

Nasjonal handlingsplan om fysisk aktivitet Sammen om aktive liv (regjeringen.no) omtaler en rekke innsatser som vil gjøre det lettere for den enkelte å være fysisk aktiv.

Andre sektorvise planer kan være nasjonal handlingsplan for friluftsliv (regjeringen.no), handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser, nasjonal gåstrategi (vegvesen.no) og rammeplan for barnehagen (udir.no). Måloppnåelsen av disse planene vil være avgjørende for det fysiske aktivitetsnivået på befolkningsnivå i denne aldersgruppen.

Kommunens rolle

Kommunen er en sentral aktør, og har et ansvar for tilrettelegging og oppfølgning av fysisk aktivitet der folk bor. For eksempel er nærmiljøutvikling, utforming av tilrettelagte lekeplasser, i barnehager og på helsestasjon viktige områder for denne målgruppen. Kommunale virksomheter bør også legge til rette for daglig fysisk aktivitet hos mottakere av helse- og omsorgtjenester.

Se nærmere på kommunenes ansvar i folkehelseloven (lovdata.no) og les råd til kommunen om fysisk aktivitet. Nedenfor omtales barnehagen og helsestasjonen spesielt.

Barnehage

Ifølge forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (lovdata.no) skal barnehagen planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile.

Personalet i barnehagen er viktige for å fremme god og variert lek, sosialt samvær og fysisk aktivitet for alle barna. Gjennom godt pedagogisk arbeid kan personalet ivareta barnas utforskning, engasjement og behov.

Barnehagen er en viktig arena for å legge til rette for variert lek og utfoldelse hver dag, året gjennom, og å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. De bør også gi mulighet for rolig lek og sosialt fellesskap. Inne- og uteområdene må være organisert slik at de fremmer barnas motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse for ulike aldersgrupper og ulike funksjonsnivå. De bør også gi mulighet for rolig lek og sosialt fellesskap.

Helsestasjon

Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2009). Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for fysisk aktivitet for denne aldersgruppen, samt bistå med gode, konkrete råd og oppfølging av vekst og utvikling.

Helsestasjonen er en viktig samfunnsaktør for barn 0–5 år. Gjennom regelmessige konsultasjoner og veiledning på helsestasjonen får foreldrene informasjon og veiledning om psykomotorisk utvikling og viktigheten av at barnet er fysisk aktivt. I løpet av de fire første årene gjennomføres det 14 konsultasjoner i tråd med et standardisert program. Helsestasjon vil kunne iverksette innsatser dersom avvik oppdages.

Både barnehage og helsestasjon har viktige funksjoner for å følge opp barn og unges utvikling. Der kan institusjonene fange opp barn som har ulike utfordringer, og sørge for tidlig oppfølging.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger til grunn for helsestasjonens arbeid

Mer informasjon

Deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser, med særskilt vekt på deltakelse i fysisk aktivitet (nkbuf.no)
Støttemateriell til rammeplan for barnehagen (udir.no)
Uteområder i barnehager og skoler: Hvordan sikre kvalitet i utformingen (PDF, nmbu.no)
Design for mangfold – universell utforming i skoler og barnehager (PDF, ks.no)
Film: Bevegelsesglede i barnehagen (udir.no)

Veiledere:

Helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg (regjeringen.no)
Medvirkning i planlegging (regjeringen.no)

Rådet har sitt utgangspunkt i de globale anbefalingene for fysisk aktivitet og stillesitting som Verdens Helseorganisasjon har for målgruppen 0 til 4 år og 5–17 år (Verdens Helseorganisasjon 2019, Verdens Helseorganisasjon 2020). Kvaliteten på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget om ro og fysisk aktivitet for barn 0–4 år var veldig lavt (Verdens Helseorganisasjon 2019). Dette skyldes i hovedsak at det er vanskelig å gjennomføre kontrollerte studier av høy kvalitet på disse områdene for så små barn. Helsedirektoratet vurderer at rådene om fysisk aktivitet bør følges (sterk anbefaling), ut ifra et føre-var-hensyn. Dette er også i tråd med vurderingene gjort i Verdens Helseorganisasjon (2019).

Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå (Caspersen og medarbeidere 1985). Fysisk aktivitet benyttes som overordnet begrep, og inkluderer alle former for fysisk utfoldelse. Eksempler på aktivitet kan være gange, dans, mosjon, idrett, friluftsliv og lek. Det betyr også at du er litt aktiv bare gjennom å reise deg opp fra en stol og rusle en liten tur.

Med bakgrunn i dette er det utformet et overordnet råd for hele aldersgruppen 1–5 år i sin helhet med utfyllende råd for de ulike aldersgruppene. Dette for å følge aldersinndelingen i barnehage og skole.

Normal vekst, utvikling og god helse

Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling, og generelt god helse blant barn (Sosial- og helsedirektoratet 2000). Fysisk aktivitet er assosiert med forbedret fysisk form, motorisk og kognitiv utvikling og god psykososial helse (Payne G and Isaacs L 2016, Verdens Helseorganisasjon 2019). Forbedret kognitiv utvikling er forbundet med forbedret læring, minne, oppmerksomhet, konsentrasjon og utvikling av språk. Videre er det en positiv sammenheng mellom regelmessig fysisk aktivitet blant barn under fem år og flere helseutfall, så som forbedret skjeletthelse og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer (f.eks. blodtrykk, blodfetter) (Verdens Helseorganisasjon 2019). Blant barn fra treårsalderen ser man at økt fysisk aktivitet er med på å redusere risiko for overdreven økning av kroppsvekt og fedme (Amerikanske helsemyndigheter 2018).

Regelmessig fysisk aktivitet i oppveksten fremmer god helse blant barn og reduserer risiko for overvekt, samt ikke-smittsomme sykdommer som hjerte-kar-lidelser og diabetes type 2 i voksen alder. Erfaringer med fysisk aktivitet som barn kan også påvirke hvor fysisk aktiv man er som voksen. Barn utvikler også sosiale egenskaper gjennom lek, samspill og allsidig fysisk aktivitet (Verdens Helseorganisasjon 2019).

Fysisk aktivitet av moderat til høy intensitet, og samlet fysisk aktivitet i løpet av dagen, er funnet å være assosiert med flere positive helseeffekter – men det er ikke mulig å fastslå hvilken frekvens eller varighet som er best. Mer synes å være bedre (Verdens Helseorganisasjon 2019).

Allsidig aktivitet bidrar også i utviklingen av synet og det visuelle systemet. De første leveårene er spesielt viktig for god utvikling av synssansen (Németh og medarbeidere 2021).

Sosial kompetanse

For barn kan lek ha en positiv innvirkning på samhandling og utvikling av sosial kompetanse når de er modne for det. Gjennom leken kan de eldre barna utvikle gode, sosiale egenskaper, og fysiske ferdigheter som gir positive effekter som mestring, mestringsglede og bevegelsesglede (Fjørtoft og medarbeidere 2018).

Bærekraftig

Rådet bygger opp under FNs arbeid med økt bærekraft som Norge har gitt sin tilslutning til. Gevinstene av fysisk aktivitet kan kobles opp mot flere av bærekraftsmålene, bl.a. rådene om god helse, økt livskvalitet, god utdanning, klima, økonomisk vekst, bærekraftige byer og samfunn og samarbeid på tvers av sektorer (FN 2021). Investeringer i arbeid med å tilrettelegge for fysisk aktivitet kan direkte bidra til oppfyllelsen av mange av bærekraftsmålene innen 2030 (Verdens helseorganisasjon 2018).

Referanser

Amerikanske helsemyndigheter (2018) Physical Activity Guidelines Advisory Committee. 2018: Scientific Report (health.gov). Washington, DC: U.S. Department of Health and Human Services, 2018.

Verdens helseorganisasjon (2018) Global action plan on physical activity 2018–2030: more active people for a healthier world (PDF, who.int). Geneva: World Health Organization.

Payne G and Isaacs L (2016) Human Motor Development: A Lifespan Approach 9th Edition. Forlag: Routledge Taylor & Francis Group, London og New York.

Fjørtoft I, Kjønniksen L og Støa EM (2018) Barn - unge og fysisk aktivitet Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0-18 år. Universitetet i Sørøst-Norge.

Verdens helseorganisasjon (2019). Guidelines on physical activity, sedentary behaviour and sleep for children under 5 years of age.

Helsedirektoratet (2009) Fysisk inaktive voksne i Norge – hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet.pdf (PDF) IS-1740. Nettdokument.

Sosial- og helsedirektoratet (2000) Fysisk aktivitet og helse, anbefalinger. IS-1011.

Thelen E. and Smith LB. 1998. A Dynamic Systems Approach to the Development of Cognition and Action. 3rd printing. Massachusetts Institute of Technology.

FN (2021) Take Action for the Sustainable Development Goals (un.org), nettartikkel.

Németh J, Tapasztó B, Aclimandos WA, Kestelyn P, Jonas JB, De Faber JHN, og medarbeidere Update and guidance on management of myopia. European Society of Ophthalmology in cooperation with International Myopia Institute .Eur J Ophthalmol. 2021 May;31(3):853-883. doi: 10.1177/1120672121998960. Epub 2021 Mar 5.

Caspersen CJ. Powel KE, Christenson GM, Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Rep. 1985 Mar-Apr; 100(2): 126–131.

Milton K, Cavill N, Chalkley A, Eight Investments That Work for Physical Activity, J Phys Act Health. 2021 May 14;18(6):625-630. doi: 10.1123/jpah.2021-0112.

International Society for Physical Activity And Health, Eight Investments That Work for Physical Activity, (lastet 07.02.2022).

Siste faglige endring: 09. mai 2022 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2022). Barn 1–5 år bør være allsidig fysisk aktive med varierte bevegelser, aktiviteter og lek i minst 180 minutter fordelt utover dagen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 09. mai 2022, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge/barn-1-5-ar-rad-anbefaling-fysisk-aktivitet

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no