Helsepersonell bør gjennomføre en multifaktoriell kartlegging som grunnlag for individuelle tiltak for å forebygge fall. Den bør omfatte:
Det bør legges til rette for involvering av pårørende dersom personen ønsker det. Dersom personen ikke har samtykkekompetanse, skal nærmeste pårørende gis mulighet til å medvirke sammen med vedkommende.
Kartlegg hyppighet og omstendigheter rundt fall(ene). Be personen om å fortelle hva som skjedde da vedkommende falt.
Utdyp spørsmålet ved å spørre:
Spør hva vedkommende tenker om fall, årsaker til fall, vurdering av fremtidig risiko for fall og hvordan det kan forebygges.
Undersøk og identifiser potensielt medvirkende risikofaktorer for fall, som kan være:
Ta hensyn til følgende i vurderingen av hvilke undersøkelser som benyttes i klinisk praksis:
Tabellen multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall viser oversikt over potensielle måleinstrumenter og tilnærminger for vurdering av individuelle, modifiserbare risikofaktorer for fall.
Systematisk tverrfaglig samarbeid er nyttig for å gjennomføre en kartlegging av risikofaktorer for fall. Tilpass arbeidsfordelingen etter lokale forhold. Når flere yrkesgrupper er involvert, er det hensiktsmessig å lage en fordeling som viser hvem som undersøker hva. Eventuell involvering av pårørende kan foregå ved at de deltar i kartleggingen.
Det kan være hensiktsmessig å etablere et tverrfaglig team fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten rundt de med høy risiko for å falle. Teamet kan bestå av hjemmebaserte tjenester, kommunal ergo- og fysioterapeut og eventuelt fastlege. Andre aktuelle samarbeidspartnere er eksempelvis kommunale hukommelsesteam eller koordinator. I noen tilfeller er det hensiktsmessig at representanter fra teamet deltar i konsultasjon hos fastlegen.
Flere helseforetak har etablert egne poliklinikker for utredning av hjemmeboende eldre som er ustødige og har falltendens, eller som har falt uten at det er en sikker årsak eller ved mistanke om synkope. Andre eksempler er etablering av fallkoordinator eller tverrfaglige team i akuttmottak for kartlegging av risikofaktorer hos personer som har vært på skadestue eller innlagt på grunn av fall og fallrelaterte skader.
Ortogeriatri er mange steder etablert for eldre med hoftebrudd og andre lavenergibrudd. Pasienter med hoftebrudd er ofte skrøpelige, eldre personer med mye komorbiditet, og har ofte geriatriske problemstillinger som funksjonssvikt, polyfarmasi, delirium og demens. Dette er et organisert, tverrfaglig samarbeid om denne pasientgruppen. Et av målene er å redusere risiko for fremtidige fall.
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4, helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.
En multifaktoriell kartlegging er nødvendig for å avdekke mekanismen til fallet, konsekvensene av fallet, personens egne oppfatninger om fall samt identifisering av potensielt medvirkende risikofaktorer for fall, og for å kunne iverksette individuelle tiltak. Fall skyldes vanligvis ikke én enkeltfaktor. Det er ofte en kombinasjon av flere risikofaktorer. De fleste risikofaktorer kan påvirkes og korrigeres. En rekke demografiske, fysiske, psykologiske, medisinske, sosioøkonomiske, miljømessige og adferdsmessige risikofaktorer og andre risikofaktorer påvirker fallrisiko, selv om alder og en historie med tidligere fall muligens er de viktigste prediktorene for fremtidige fall.
Ifølge World Health Organization (2021) er risikoen for fall er høyere blant eldre personer som:
Mange eldre har lite kunnskap om årsaker til fall, fallrisiko og forebygging av fallhendelser, egen risiko for å falle og hvordan risiko for fremtidige fall kan reduseres. Mange har også feilaktige oppfatninger om årsaker til fall. Å få kjennskap til eldres egne oppfatninger gir helsepersonell mulighet til å gi eldre bedre og mer nøyaktig informasjon om fall og fallforebygging. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget om å inkludere kartlegging av personens egne oppfatninger om fall er moderat, jf. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022).
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall gjør at man kan sette inn målrettede tiltak for å forhindre fremtidige fall. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er moderat.
Svekket gange og balanse er et av områdene som mest konsekvent kan forutsi fremtidige fall. Fysiske funksjonstester av gange og balanse kan være til god hjelp for å bestemme fallforebyggende øvelser og sikre progresjon. Valg av test avhenger av tilgjengelige ressurser (utstyr, plass, tid) og kunnskap og erfaring fra bruk av disse testene. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om å inkludere gange og balanse som en del av multifaktoriell kartlegging av risiko for fall, er moderat.
Det er en sammenheng mellom nedsatt styrke i benmuskulatur, evnen til å reise seg og risiko for både enkeltstående og gjentakende fall og fallrelaterte skader (Moreland et al., 2004). Muskelstyrke spiller en sentral rolle i prosessen med å gjenvinne balansen når man holder på å falle (Benichou & Lord 2016).
Bekymring for å falle kan redusere den eldres aktivitetsnivå (World Health Organization, 2021). Bekymring for å falle kan også si noe om den eldres oppfatning av fallet de har opplevd, virkningen det har hatt på livskvalitet, samt motivasjon for fallforebyggende tiltak. Eldre som er svært bekymret for å falle kan for eksempel være motvillig til å øke fysisk aktivitet og å følge et treningsprogram hvis ikke bekymring for å falle er håndtert. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for å inkludere bekymring for å falle som en del av multifaktoriell kartlegging av risiko for fall, er moderat.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om å bruke et standardisert verktøy for å vurdere bekymringer om fall er høy for hjemmeboende eldre og moderat i akuttsykehus og langtidspleie. Falls Efficacy Scale International (FES-I) og Short Falls Efficacy Scale International (Short FES-I) er pålitelige og gyldige verktøy til bruk på friske eldre og for særskilte risikogrupper, eksempelvis personer med multippel sklerose og hjerneslag. En tilnærming som kombinerer vurdering av bekymring for å falle med vurdering av balanse og/eller gange kan bidra til å sette grad av bekymring for fall i en sammenheng.
Svimmelhet er et vanlig symptom hos eldre som opplever fall og har ofte ingen enkelt forklarende årsak. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om å inkludere kartlegging av svimmelhet som en del av multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.
Symptomer på smerte er vanlig hos eldre. Mest utbredt er smerter på grunn av muskel-/skjelettlidelser. Andre kroniske tilstander som kan gi smerter hos eldre er komplikasjoner til diabetes, kreftrelaterte smerter og smerter etter slag. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om å inkludere kartlegging av smerte som en del av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.
Nedsatt syn er en risikofaktor for fall. Mange eldre bruker briller med feil styrke eller ikke briller i det hele tatt. Det er derfor viktig med regelmessige synsundersøkelser og at briller brukes korrekt (inkludert sjekk av multi-/bifokale briller). Nedsatt hørsel er risikofaktor for fall. Mulige forklaringer kan være samtidige endringer i de organene som har med hørsel å gjøre og i de organene som styrer balanse, redusert evne til å navigere ved hjelp av hørselen og at belastningen knyttet til hørselstapet medfører færre ressurser til å holde balansen. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om å inkludere kartlegging av syn og hørsel som en del av multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.
Demens og mild kognitiv svikt dobler risikoen for fall og fallrelaterte skader, inkludert hoftebrudd, armbrudd og hodeskader. Delirium, kognitiv svikt og demens er risikofaktorer for fall hos både eldre hjemmeboende, på sykehus og på sykehjem. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om kognitiv vurdering som en del av multifaktoriell kartlegging av risiko for fall, er moderat.
Urininkontinens og nattlig vannlatning er assosiert med økt risiko for fall. Analyser av undergruppeanalyser har vist en signifikant sammenheng mellom urininkontinens og fall hos både eldre menn og kvinner (≥ 65 år), og hos personer med både urgeinkontinens og stressinkontinens, jf. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Retningslinjen viser til at anbefaling om å inkludere vurdering av symptomer fra urinveiene i en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om å inkludere kardiovaskulær kartlegging som en del av kartlegging av fallrisiko, er moderat. Samme retningslinje viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om at uforklarte fall eller synkope følges opp med ytterligere kardiovaskulær vurdering, er høy.
Både ubehandlet depresjon og bruk av antidepressiva bidrar til fallrisiko. Sammenhengen mellom depresjon og fall er kompleks, men de viktigste underliggende mekanismene er langsomhet, dårlig fysisk form, gange- og balanseproblemer samt nedsatt søvn og svekket oppmerksomhet. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om å inkludere depresjon som en del av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om å inkludere vurdering av fallhistorikk og risiko for fall før rekvirering av legemidler som kan øke fallrisikoen til eldre, er moderat. Retningslinjen viser videre til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om å bruke et validert, strukturert vurderingsverktøy for å identifisere legemidler som kan øke fallrisikoen for å forebygge fall, er lav.
Ernæringstilstand og kroppsmasseindeks (BMI) er assosiert med risiko for fall hos eldre. Spesielt risiko for underernæring og det å være underernært kan øke risikoen for fall. Undervektige og underernærte kan ha økt risiko for fall blant annet på grunn av sarkopeni (lav muskelmasse), nedsatt bevegelighet og ustabil gangfunksjon. Overvekt kan også ha negativ innvirkning på blant annet balansefunksjon og fysisk aktivitet, som kan være assosiert med fall (Montero-Odasso et al., 2022). Tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging av risiko for underernæring kan bidra til å forebygge underernæring eller sykdom som følge av underernæring, forebygge funksjonsfall, og forebygge eller utsette innleggelse i institusjon (Helsedirektoratet, 2021). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om vurdering av ernæringstilstand som en del av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.
Bruk av rus og alkohol kan føre til fall. Alkoholpåvirkning er en direkte risikofaktor for fall blant eldre blant annet ved å øke ustøhet, koordineringsevne og vurderingsevne. Mange eldre bruker psykotrope legemidler som anxiolytika og hypnotika, og ved alkoholinntak forsterkes effekten på balanse, motorikk og kognisjon ytterligere. Fordi balansefunksjonen er svekket, dels som følge av aldring og dels som følge av sykdom, skal det ofte lavere promille til for å utløse fall hos eldre enn hos yngre. I tillegg kan alkoholmisbruk føre til polynevropati, som forsterker ustøheten ytterligere. Bruk av rus og alkohol kan også påvirke ernæringstilstand. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at å spørre om rus- og alkoholbruk som en del av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.
Faktorer i miljøet kan utgjøre en stor fallrisiko. Disse faktorene påvirkes av samspillet mellom fallfarene (eksempelvis glatte trapper, rot i gangpassasjer, belysning, mangel på rekkverk/håndtak), risikoadferd (eksempelvis risikabel klatring på stoler) og eldres fysiske kapasitet. Av den grunn er det sentralt å fortrinnsvis benytte et vurderingsverktøy som omfatter aktuelle fallfarer i hjemmet og risikovurdering for fall sammen med vurdering av personens funksjonsevne, inkludert vanlig adferd, syn, kognisjon og mobilitet. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er moderat.
Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4 (lovdata.no).
Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).
Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også kapitlet om involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.
Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter samtykke til å gi informasjon etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no) eller annet unntak fra taushetsplikten. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og opplysningsplikt.
Benichou, O., & Lord, S. R. (2016). Rationale for strengthening muscle to prevent falls and fractures: a review of the evidence. Calcified tissue international, 98(6), 531-545.
Helsedirektoratet (14. mars 2022). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 30. oktober fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-og-behandling-av-underernaering
Montero-Odasso, M., van der Velde, N., Martin, F. C., Petrovic, M., Tan, M. P., Ryg, J., Aguilar-Navarro, S., Alexander, N. B., ... Blain, H. (2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Age and ageing, 51(9), afac205.
Moreland, J. D., Richardson, J. A., Goldsmith, C. H., & Clase, C. M. (2004). Muscle weakness and falls in older adults: a systematic review and meta‐analysis. Journal of the American Geriatrics Society, 52(7), 1121-1129.
World Health Organization (2021). Step safely: strategies for preventing and manaing falls across the life-course WHO.
Siste faglige endring: 16. januar 2024