Gå til hovedinnhold
ForsidenFaglige rådFallforebygging hos eldreFallforebygging – spesielt på sykehus

Pasienter i sykehus over 65 år, samt yngre pasienter som vurderes å ha høy risiko for å falle, bør få individuelt tilpassede fallforebyggende tiltak

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Pasienter over 65 bør anses for å ha høy risiko for å falle. Tiltak for å forebygge fall bygger på identifiserte risikofaktorer, adferd eller situasjoner som øker fallrisiko. Individuelt tilpasset opplæring og råd om fallforebyggende tiltak knyttet til innleggelse i sykehus bør gis til alle pasienter med høy risiko for å falle. Digitalt tilsyn kan i noen tilfeller vurderes som aktuelt.

Tiltakene bør beskrives i en plan (tiltaksplan, pleieplan, behandlingsplan eller tilsvarende). Evaluer og juster planen ved endringer i pasientens tilstand eller dersom pasienten faller.

Utform og følg opp fallforebyggende tiltak i samråd med pasienten. Det bør legges til rette for involvering av pårørende dersom personen ønsker det. Dersom personen ikke har samtykkekompetanse, skal nærmeste pårørende gis mulighet til å medvirke sammen med vedkommende.

Tilpass medvirkning til pasientens individuelle forutsetninger, inkludert bruk av tolk for pasienter som har behov for det.

Strukturer relevant informasjon fra kartleggingen i en plan. En plan for tiltak inneholder mål, planlagt oppfølging av tiltakene og tidspunkt for evaluering og revurdering. Evaluer og juster planen for å sikre at iverksatte tiltak fører til at mål nås. Utarbeidelse av mål, tiltak og tidspunkt for evaluering gjennomføres i samarbeid med den enkelte.

Å utarbeide en lokal mal kan lette utarbeidelse av planen, bidra til mer systematisk arbeid for å forebygge fall samt fungere som et beslutningsstøtteverktøy.

Lag konkrete mål for forebygging av fall

Lag konkrete mål for forebygging av fall. Det er fortrinnsvis å unngå fall, men kan også være å redusere antall fall hos pasienter som faller hyppig, unngå fallrelaterte skader eller at pasienten mestrer bruk av hjelpemidler for å forebygge fall.

Gjennomfør individuelle tiltak

Velg fallforebyggende tiltak rettet mot identifiserte risikofaktorer, adferd og situasjoner. Eksempler:

  • risikofaktorer kan være redusert balanse og kognitiv svikt
  • adferd kan være at pasienten er urolig, ikke vil be om hjelp eller ikke etterfølger råd og anvisninger
  • situasjoner kan være gjennomgått kirurgisk inngrep, tilpasninger til nye legemidler og nye omgivelser.

Opplæring og råd om fallforebyggende tiltak

Gi individuelt tilpasset opplæring og råd om fallforebyggende tiltak. Aktuelle områder for opplæring er:

  • faktorer som kan øke risikoen for å falle under sykehusoppholdet
  • involvering av pasienten i beslutninger og handlinger for å redusere risiko for fall
  • hvilke tiltak personalet gjør for å forebygge fall
  • fysiske forhold i enheten
  • når og hvorfor pasienten bør be om hjelp før mobilisering
  • når og hvordan sengegrind kan benyttes
  • riktig bruk av ganghjelpemidler
  • bruk av tilkallingssystemet og oppfordre til å bruke det ved behov for hjelp

Vurder bruk av flere opplæringsformer. Opplæring om fallforebygging kan inkludere råd eller veiledning av helsepersonell med kompetanse om fallforebygging, som en-til-en eller gruppebasert opplæring (eventuelt inkludert pårørende), brosjyrer og hefter eller multimedia. Med det siste menes opplæringsmateriell som inneholder både tekst, lyd og bilder eller grafikk. Dette kan eksempelvis være PowerPoint, video i ulike format eller spill. En informasjonsbrosjyre kan for eksempel være utgangspunkt for en dialog om hva som utgjør pasientens individuelle risikofaktorer for fall og hvilke fallforebyggende tiltak som er aktuelle. Flere andre områder fordrer praktisk opplæring. Teach Back (rkppo.no) er en enkel metode som kan benyttes for å sikre at pasienten har oppfattet og forstått informasjon som gis og at helsepersonell har oppfattet pasienten riktig.

Kognitiv status vurderes før gjennomføring av et opplæringsprogram. Pasienter uten kognitiv svikt informeres om fallrisiko og får opplæring og råd om fallforebyggende tiltak. Dette er ikke alltid like relevant for pasienter med kognitiv svikt, men kan være relevant for deres pårørende.

Det foreligger ikke en enkelt modell for opplæring av alle pasienter, men følgende temaer er sentrale:

  • utforming og metode for opplæring må ta hensyn til individuelle risikofaktorer for fall og aktuell kontekst
  • i mange tilfeller vil det være mer hensiktsmessig å benytte flere opplæringsformer
  • benytt effektive metoder og teknikker for endring av atferd og mestring, som for eksempel helsepedagogikk (mestring.no)
  • bruk av aktiv opplæring kan øke engasjementet til pasientene

Digitalt tilsyn

Vurder bruk av digitalt tilsyn, også omtalt som sensorteknologi eller passiv varsling, dersom dette er tilgjengelig. Digitalt tilsyn kan bestå av ulike sensorer som sengematter/sensorlaken som registrerer fravær fra seng og bevegelsessensorer i rom som detekterer bevegelse. Sensorer kan være særlig aktuelt på pasienter som ikke etterfølger instruksjoner om å tilkalle hjelp før mobilisering, eksempelvis de som er kognitivt svekket, ukritiske og kan forflytte seg på egen hånd. Nytten må vurderes for den enkelte, inkludert jevnlig revurdering.

Andre tiltak for å forebygge fall

Se tabell med eksempler på tiltak for forebygging av fall i institusjon.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.

Pasienter i sykehus over 65 år bør anses til å være i høy risiko for å falle, jf. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Flere faktorer kan øke personers risiko for fall mens de er pasienter på sykehus, for eksempel akutt sykdom, delirium, kirurgi, lengre perioder med immobilitet eller sengeleie, å være på et ukjent sted, å ha smerter, dårlig passende fottøy eller klær, søvnvansker, problemer med toalettbesøk, svimmelhet og tilpasning til nye legemidler. Risiko for fall hos innlagte pasienter kan endre seg raskt på grunn av endringer i helsetilstand, spesielt med hensyn til delirium (World Health Organization, 2021).

Rådet bygger på anbefalinger gitt i World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) som viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefalingen er lav i akutte settinger og middels i sub-akutte settinger.

Noen tiltak som er vist å ha eller kunne ha effekt for å forebygge fall i hjemmet, har mindre forskningsbasert støtte for bruk i sykehus, slik som trening, legemiddelgjennomgang og tilpasninger i miljøet. Dette betyr ikke at disse tiltakene ikke er aktuelle å vurdere for å forebygge fall i sykehus.
Faktorer i miljøet som rot, glatte gulv, trapper, manglende belysning, dørstokker og dårlig belysning kan også utgjøre risiko for fall i sykehus (World Health Organization, 2021).

Opplæring og råd om fallforebyggende tiltak

Sykehus skal ivareta opplæring av pasienter og pårørende, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-8, nr. 4 (lovdata.no).

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler å gi individuelt tilpasset opplæring og råd om fallforebyggende tiltak til alle pasienter med risiko for å falle. Retningslinjen viser videre til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er høy.

Noen pasienter gjør dårlige vurderinger av egen evne til å bevege seg, for eksempel ved å gå på toalettet uten hjelp. Dette kan skyldes mangel på kunnskap eller som en konsekvens av kognitiv svikt.

Fallforebyggende tiltak som inkluderer opplæring av pasienten, kan redusere fall og fallrelaterte skader. Måten opplæringen blir gitt på (skriftlig, muntlig, video, kombinasjoner etc.) og pedagogisk kvalitet påvirker resultatene. Godt utformede opplæringsprogram kan forbedre kunnskapen og selvoppfatningen av risiko og gi pasienter selv muligheter til å redusere risikoen for fall under en sykehusinnleggelse. Opplæring som bruker multimedia eller skriftlig informasjon i tillegg til muntlig opplæring og rådgivning av helsepersonell med kompetanse om fallforebygging er spesielt effektive.

Om sensor- og alarmsystemer

Bruk av alarmer og sensorer viser ingen signifikant effekt for å forebygge fall i sykehus (Montero-Odasso et al., 2022; Schoberer et al., 2022). Tiltaket kan vurderes benyttet da det vil gi raskere hjelp for pasienter som har falt, det er enkelt å gjennomføre, samt at tiltaket har gode erfaringer fra tjenestene (Schoberer et al., 2022). Det er foreløpig ikke nok evidens til å si at digitalt tilsyn bør brukes bredt, men utprøving skjer mange steder.

Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon

Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).

Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).

Involvering av pårørende

Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også kapitlet om involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.

Deling av taushetsbelagte opplysninger

Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter samtykke til å gi informasjon etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no) eller annet unntak fra taushetsplikten. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og samtykke.

Montero-Odasso, M., van der Velde, N., Martin, F. C., Petrovic, M., Tan, M. P., Ryg, J., Aguilar-Navarro, S., Alexander, N. B., ... Blain, H. (2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Age and ageing, 51(9), afac205.

Schoberer, D., Breimaier, H. E., Zuschnegg, J., Findling, T., Schaffer, S., & Archan, T. (2022). Fall prevention in hospitals and nursing homes: Clinical practice guideline. Worldviews on Evidence‐Based Nursing, 19(2), 86-93.

World Health Organization (2021). Step safely: strategies for preventing and manaing falls across the life-course WHO.


Siste faglige endring: 16. januar 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Pasienter i sykehus over 65 år, samt yngre pasienter som vurderes å ha høy risiko for å falle, bør få individuelt tilpassede fallforebyggende tiltak [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. januar 2024, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/fallforebygging-hos-eldre/fallforebygging-spesielt-pa-sykehus/pasienter-i-sykehus-over-65-ar-samt-yngre-pasienter-som-vurderes-a-ha-hoy-risiko-for-a-falle-bor-fa-individuelt-tilpassede-fallforebyggende-tiltak

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: