Islam
Muslimer må spise kjøtt som er slaktet på en spesiell måte, kalt halal. Svinekjøtt er ikke tillat å spise og heller ikke gelatin, som i Norge er basert på råvarer fra svin. Dyrearter som er lov å spise er sau, okse, kylling og fjærkre. Halalkjøtt må være slaktet av en muslimsk slakter som er godkjent av Islamsk Råd Norge.
Ramadan er den muslimske fastemåneden og den forskyver seg hvert år etter månekalenderen. Man faster fra soloppgang til solnedgang. Reisende, barn, menstruerende kvinner, kvinner som ammer eller er gravide, syke, eldre og svakelige personer er fritatt fra fasten. Når ramadan er over feirer man Eid al-Fitr.
Befolkningsrettet informasjon om ramadan og helse, diabetes, mat og drikke (helsenorge.no).
Jødedom
Mange troende jøder spiser kosher, det vil si at alt de spiser er innordnet de jødiske spiselovene. Kjøtt fra svin, blod, skalldyr og bløtdyr er ikke tillatt. Det er heller ikke lov å blande kjøtt og melk i samme måltid eller rett.
Annet kjøtt er lov men må være slaktet på en spesiell måte av en kvalifisert schæchter. Maten må også tilberedes med egne kokekar, bestikk, service etc. Det Mosaiske Trossamfunn har mer informasjon om dette (dmt.oslo.no).
Hinduisme
Hinduer anser kuer som hellige og spiser derfor ikke storfekjøtt. Melk derimot anses som livgivende og kan brukes. Mange hinduer er vegetarianere mens andre spiser sau og kylling. Svin er ikke forbudt men mange unngå det.
Vanlig hverdagsmat er ofte vegetarmat som bønner, linser, grønnsaker, ris og chapatti(u-gjæret, stekt tykk lompe av mel). Noen hinduer faster, men her er det ulike tradisjoner. Noen faster én dag i uken eller unngår kjøtt og fisk på faste dager.
Buddhisme
Buddhister er ofte vegetarianere. Hvor strengt dette etterleves avhenger av hvilket stadium man er på i religionen. Økende stadium medfører strengere matregler. På andre stadium kan man for eksempel ikke drepe for å skaffe seg mat, men kan ta imot kjøtt i gave fra andre. På tredje stadium må man leve vegetarisk.
Kristendom
Ingen mat er forbudt i kristendommen. I den ortodokse kirke overholdes strenge fasteregler og det er 180 fastedager i året. Innen katolismen etterleves 40 dager faste før påsken, samt at kjøtt ikke spises fredagene før påske. Innenfor den protestantiske kirke er det ikke vanlig med endret kosthold før påske.
Syvendedags adventister
Syvendedagsadventister spiser ikke svinekjøtt og skalldyr. Mange er vegetarianere og noen spiser kun vegan mat.