Gå til hovedinnhold
ForsidenFaglige rådForhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetidKompetanse

Kompetanseheving innen forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid bør inkludere praktisk øvelse og etisk refleksjon

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Ledelsen i de kommunale helse- og omsorgtjenestene og på sykehuset bør utarbeide en plan for innføring av forhåndssamtaler og planlegging for pasienter med begrenset forventet levetid. Planen bør ha en tverrfaglig tilnærming og inneholde kompetansehevingstiltak, etisk refleksjon og erfaringsdeling.

Helsepersonell som skal gjennomføre forhåndssamtaler med pasienter, bør ha relevant kompetanse.  Relevant kompetanse kan være:  

  • empatisk, klinisk kommunikasjon
  • pasientmedvirkning og pårørendesamarbeid
  • beslutninger om behandlingsintensitet og omsorgsnivå
  • etikk ved livets slutt og prioriteringer
  • kommunikasjon om døden og det å dø, herunder åndelige og eksistensielle aspekter
  • kulturelle aspekter som kan påvirke forholdet til sykdom og død
  • ulike palliative diagnoser og forløp, inkludert typiske vendepunkter
  • sykdomsrettet og lindrende behandling, pleie og omsorg
  • vurdering av samtykkekompetanse og beslutningsstøtte
  • lokale tjenester, tilbud og muligheter
  • relevant helselovgivning

Opplæring og veiledning bør være rettet mot de aktuelle tjenestene, og kan skje i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste.  

Sørg for teoretisk og praktisk tilnærming i opplæring og veiledning i forhåndssamtaler. Vurder å ha noen ressurspersoner med ekstra ansvar.

Eksempler på kompetansehevingstiltak:

  • internundervisning, kurs og fagdager
  • etisk refleksjon satt i system
  • simulering og rollespill
  • veiledning fra erfarent helsepersonell

Simulering

Simulering er en metodikk, gjerne tverrfaglig, som innebærer trening på forhåndssamtaler i realistiske omgivelser, mest mulig likt situasjonene i praksis. Hensikten er læring gjennom faglig aktivitet og samspill. Simulering krever refleksjon rundt både teoretisk og praktisk kunnskap.

Tre faser i simuleringen:

  • briefing fase: deltagerne blir kjent med hva som skal foregå, læringsmålene for aktiviteten
  • selve scenarioet
  • debrifingfase: deltakerne (sykepleiere, leger og annet helsepersonell) reflekterer over hva som skjedde, og utveksler erfaringer og perspektiver fra teamet

Kliniske etikk-komiteer (KEK)

Alle helseforetak og noen kommuner i Norge har en klinisk etikk-komité (KEK) som kan bistå i drøfting av konkrete etiske utfordringer før og/eller etter at beslutninger tas. Hensikten med KEK er å bidra til økt bevissthet og kompetanse om verdispørsmål i helsetjenesten, og gir råd på forespørsel. Etikkrefleksjonsgrupper er et annet verktøy for å håndtere etiske utfordringer i arbeidshverdagen.

Nettressurser og verktøy (oversikten er ikke uttømmende)

KS har flere nettressurser:

  • Etisk kompetanseheving (ks.no)
  • Verktøy og metoder (ks.no)

Senter for medisinsk etikk har flere verktøy og ressurser:

  • Forhåndssamtaler på sykehjem (med.uio.no)
  • Etisk refleksjonsmodell fra Senter for medisinsk etikk (SME-modellen) (med.uio.no)

Helseforetakene har nettressurser:

  • Fire gode vaner for klinisk kommunikasjon (Diakonhjemmet sykehus)
  • Møre og Romsdal: Korleis opprette ein palliativ plan (helse-mr.no)
  • Kultursensitiv kommunikasjon og bruk av tolk (spesialisthelsetjenesten.no)

Etisk bevissthet hos helse- og omsorgspersonell er en forutsetning for pasienters og pårørendes tillit. Forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid hos pasienten forutsetter tilstrekkelig kompetanse blant annet innen juss og etikk, samt gode kommunikasjonsferdigheter, og skjer gjerne innen rammen av et tverrfaglig samarbeid (NOU 2017: På liv og død, regjeringen.no).

Tverrfaglig simulering på forhåndssamtaler kan være effektivt for å forbedre deltakernes kommunikasjonsevner og forståelse, trygge helsepersonell på det å gjennomføre forhåndssamtaler, og redusere barrierer for å ta denne typen samtaler (Owen et al 2022, Parekh de Campos et al 2023).

Owen, L., Steel, A., Goffe, K., Pleming, J., & Sampson, E. L. (2022). A multidisciplinary simulation programme to improve advance care planning skills and engagement across primary and secondary care. Clinical Medicine (London, England), 22(1), 51-57.

På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende (2017). (NOU 2017:16). Oslo:

Parekh de Campos, A., & Polifroni, E. C. (2023). Development of a Standardized Simulation: Advance Care Planning Conversations for Nurses. Nursing Research, 72(1), 74-80.


Siste faglige endring: 06. desember 2023 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2023). Kompetanseheving innen forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid bør inkludere praktisk øvelse og etisk refleksjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 06. desember 2023, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/Forhandssamtaler-og-planlegging-ved-begrenset-forventet-levetid/opplaering-og-veiledning/helse-og-omsorgstjenestene-bor-tilby-helsepersonell-opplaering-og-veiledning-i-a-gjennomfore-forhandssamtaler

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: