Veikart for delmål 2C

Helsepersonells tilgang til journaldokumenter uavhengig av hvor pasienten har mottatt helsehjelp er et av de viktige digitaliseringstiltakene som trekkes frem i Meld. St 7 (2019-2020), Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Meld. St 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn for helsepersonell med tjenstlig behov. Informasjonen som deles gjennom tjenesten pasientens journaldokumenter er ferdig og godkjent av helsepersonell.

Helseforetakene i Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest, Oslo kommune (legevakt og kommunal akutt døgnenhet) samt Nasjonalt ankomstsenter i Råde, deltar som kilder i pasientens journaldokumenter og tilgjengeliggjør sine journaldokumenter. Lovisenberg og Diakonhjemmet vil etter planen delta som kilde fra september 2025. I Midt-Norge brukes Helseplattformen til dokumentdeling mellom sykehus og kommuner i regionen, og skal etter planen tilgjengeliggjøre journaldokumenter via pasientens journaldokumenter til helsetjenesten i andre deler av landet fra og med 2026.

De regionale helseforetakene er ansvarlig for å legge til rette for at avtalespesialistene kan dele journaldokumenter og skal i 2025 anbefale løsningsarkitektur for avtalespesialister og følge opp at avtalespesialistene deler relevante journaldokumenter med helse- og omsorgstjenesten. KS er ansvarlig for å legge til rette for at kommuner kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter og skal anbefale løsningsarkitektur og følge opp at kommunale helsevirksomheter som legevakt, KAD, sykehjem og hjemmetjenesten tilgjengeliggjør journaldokumenter. Kommuner som allerede er med i Helseplattformen følges opp av Helse Midt-Norge og EPJ-samarbeidet i regionen.

Helsedirektoratet har i 2025 jobbet med informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter til helse- og omsorgstjenesten og innbyggere, oppdaterte nyttevurderinger for pasientens journaldokumenter og en veileder for beslutningstakere, for å bidra til økt bruk.

Norsk Helsenett SF vil være pådriver for at leverandørene av journalsystemer legger til rette for at helsepersonell kan gjøre oppslag i pasientens journaldokumenter.

Flere virksomheter har tatt i bruk pasientens journaldokumenter som konsument.

· Fastlegene kan lese journaldokumenter

· Helsepersonell i helseforetakene i Helse Sør-Øst, Lovisenberg og Diakonhjemmet kan lese journaldokumenter.

· Noen kommuner har tatt i bruk oppgradert versjon av sitt journalsystem og kan lese journaldokumenter per august 2025 (Oslo kommune, Øygarden kommune, Stavanger kommune, Bodø kommune, Vestvågøy kommune, Voss Herad kommune, Ullensvang kommune, Hole kommune, samt Karrestad legekontor og Medicare AS).

· Helsepersonell i helseforetak i Nord og Vest kan etter planen lese journaldokumenter fra september 2025 og helsepersonell i Midt-Norge fra Q1 2026.

Helsepersonell som deltok i utprøvingen av deling av Pasientens journaldokumenter har gitt tilbakemelding på stor nytte av løsningen, de har lagt vekt på at løsningen bidrar til økt pasientsikkerhet, er effektiv og tidsbesparende og bidrar til god dialog med pasienter. Spørreundersøkelse og intervjuer i forbindelse med evaluering i 2025 bekrefter dette. Innbyggere vil kunne oppleve at helsepersonellet de møter, i større grad har tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter fra tidligere kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Pasienten slipper å være bærer av egen informasjon og å oppgi samme informasjon flere ganger.

I en behandlingssituasjon er det viktig for helsepersonell å vite om det er registrert Kritisk informasjon om pasienten, fordi denne kan påvirke valg av behandling eller utredning. Eksempler på kritisk informasjon er allergier, overfølsomhet overfor legemidler, spesielle sykdommer, eller tidligere komplikasjoner ved anestesi. Kjernejournal skal være en felles autorativ kilde for kritisk informasjon.

Kritisk informasjon gir nytte for helse­personell både i primærhelsetjenesten og spesialisthelse­tjenesten. Før kjernejournal ble innført var det ingen mulighet for elektronisk deling av slik informasjon på tvers av behandlingssteder, annet enn ved en-til-en-meldinger og varselkort som pasienten bar på seg.

Praksisen med å registrere kritisk informasjon i helsepersonellportalen i kjernejournal er ikke tilstrekkelig utbredt. En av grunnene er at helsepersonell, på grunn av sin journalføringsplikt, må registrere kritisk informasjon i pasientens journal på behandlingsstedet, og deretter registrere det igjen i helsepersonellportalen i kjernejournal. Denne dobbeltregistreringen medfører en administrativ byrde for helsepersonell, som ofte resulterer i manglende registrering av kritisk informasjon i kjernejournal. Dette fører til at informasjonen ofte ikke er tilgjengelig i kjernejournalen for innbyggere som burde hatt en slik registrering.

I 2020 utviklet Norsk helsenett et API som muliggjør datadeling mellom kritisk informasjon i Kjernejournal og lokale kliniske fagsystemer. Ved at Kjernejournal og lokale fagsystemer synkroniseres, vil helsepersonell slippe dobbeltregistrering av kritisk informasjon. En begrenset utprøving av kritisk informasjon gjennom datadeling (API) er gjennomført i Helse Vest. I februar 2024 tok Helse Vest i bruk Kritisk informasjons APIet, før dette hadde helsepersonell som deltok i utprøvingen tilgang til tjenesten via Kjernejournal.

Helse Nord og Helse Sør-Øst vil bli teknisk tilrettelagt for å registrere kritisk informasjon i eget journalsystem i 2025.

Pasientens prøvesvar skal gi helsepersonell oversikt over og tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor den er utført, og prøvesvar blir tilgjengelig i kjernejournal.

Tilgjengeligheten vil kunne bidra til å redusere feil, legge til rette for gjenbruk av prøvesvar og gi raskere tilgang på informasjon som kan sikre raskere helsefaglige beslutninger. Pasientens prøvesvar vil også kunne bidra til å kutte kostnader knyttet til unødvendig prøvetakning.

Prosjektet pasientens prøvesvar bygger på erfaringer som er gjort ved tilgjengeliggjøring av covid-19 prøvesvar i kjernejournal og Helsenorge. Prosjektet vil tilgjengeliggjøre prøvesvar innen alle fagområder (medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi, genetikk, patologi, radiologi og nukleærmedisin), og inngår som del av program digital samhandling. Dette innebærer at det etableres en nasjonal informasjonstjeneste som følger:

• laboratorie- og radiologisystemene ved alle landets laboratorier og radiologiske virksomheter tilpasses, slik at kopi av alle svarmeldinger går til den nasjonale løsningen
• nødvendige tilpasninger i kjernejournal gjennomføres for å håndtere søk etter og visning av svarrapporter og prøvesvar
• Helsenorge tilpasses slik at innbygger får ivaretatt sine rettigheter, herunder innsyn, sperring mv.

Pasientens prøvesvar gikk over fra testing til første trinn av utprøving i desember 2023, med formål kvalitetssikring. Første trinn innebar manuell innsending av svarrapporter. Andre trinn av utprøvingen innebærer at prøvesvar for utvalgte rekvirenter sendes automatisk fra ett labsystem. I første halvår 2025 planlegges oppstart av utprøving med formål helsehjelp basert på en minimumsløsning. Minimumsløsningen er deling av eksterne rekvirenter sine prøvesvar fra ett lab-system.

Utvidet minimumsløsning er deling av eksterne og interne rekvirenter sine svarrapporter fra alle lab-systemer. Helse Vest forventer at dette vil være på plass i 2025/2026. Full produksjon som inkluderer støtte for registrering av rekvisisjon på papir​, forventes i løpet av 2026.

Pasientens måledata samler og tilgjengeliggjøre medisinsk måledata for pasienter som er i behandling og har tett oppføling av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Les beskrivelse av tiltaket pasientens måledata og om krav og anbefalinger for Pasientens måledata i Reguleringsplanen på Helsedirektoratets hjemmesider.

Det er planlagt oppstart av utprøvning av pasientens måledata i 2025. Norsk helsenett SF er ansvarlig for teknisk utvikling, utprøving av tiltaket og drift og forvaltning av løsningen. Helse Sør-Øst RHF skal på vegne av de regionale helseforetakene ha en lederrolle i arbeidet med pasientens måledata.

En utprøving av tiltaket innebærer at målinger på en pasient gjort av en helsevirksomhet skal gjøres tilgjengelig for og anvendes av helsepersonell i en eller flere andre helsevirksomheter. Et eksempel på dette er vitale målinger foretatt i forbindelse med digital hjemmeoppfølging, hvor en kommune har ansvaret for den digitale hjemmeoppfølging og hvor det er behov for at fastlege og spesialist får tilgang til måledataene som en del av pasientoppfølgingen. Dette betyr at virksomhetene som skal delta i utprøving av pasientens måledata har gjennomført eller planlegger å gjennomføre en tjenesteutvikling hvor prosesser og ansvar for pasientoppfølgingen på tvers av virksomhetene blir definert.

Målsetningen for utprøvingen i 2025 er at medisinske måledata er utvekslet mellom helsevirksomheter som samarbeider om pasienten dvs. både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten kan sende og motta måledata. Ett eksempel på konkret utprøving kan være en kommune som har DHO for KOLS-pasienter og som deler måledata med sykehus. Helsepersonell på sykehus kan da få tilgang til måledata fra DHO når de trenger det, typisk når pasienten kommer til konsultasjon eller poliklinisk behandling. Utprøvingen skal vurdere om tjenesten er så moden at man kan gå videre med bredding. Basert på erfaring skal man være i stand til å sette ambisjoner og legge planer for videre utrulling. Les mer om tiltaket Pasientens måledata og utprøving på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Den nasjonale utprøving av Pasientens måledata skjer i Vestre Viken HF og kommune Asker og Drammen, i tillegg prøver det ut i OUS avd. Ullevål sykehus og Oslo kommune.

I Midt-Norge har aktørene som hat tatt i bruk felles journalløsning mulighet for å dele og motta pasientens måledata. Høsten 2025 planlegges det å koble sensorikk, for eksempel blodtrykk og saturasjonsmålinger, til HelsaMI Oppfølgingsprogram.

En annen satsing innen Felles journalløft er utprøvingen av samhandlingstjenester, der Norsk helsenett i samarbeid med KS, legger til rette for å prøve ut samhandlinstjenester innad og på sikt mellom kommuner. Målet er å gi helsepersonell tilgang til relevant helseinformasjon direkte i sine arbeidsverktøy. I første fase foreslås to parallelle utprøvingsprosjekter, deling av pasientens EWS 2- målinger (National Early Warning Score) og en oversikt over hvilke kommunale tjenester innbygger mottar. I tillegg til plattform består målbilde av en markedsplass som skal bidra med innovasjons- og erfaringsdeling, innkjøpssamarbeid og felles anskaffelser, og test- og utprøvingsarena for leverandørene. Tiltakene kan delfinansieres gjennom Helseteknologiordningen (HTO).

Les mer om KS sitt videre arbeid med Felles journalløft, samhandlingstjenester på KS sine hjemmesider