Hvorfor går Norge over til ICD-11?
ICD-10 har vært i bruk siden slutten av 1990-tallet og gjenspeiler ikke alltid dagens medisinske kunnskap og praksis. WHO har anbefalt alle medlemsland å ta i bruk ICD-11. I likhet med de fleste andre medlemsland, er Norge forpliktet til å rapportere helsedata basert på den nyeste versjonen internasjonalt.
ICD-11 skal blant annet kunne gi mer presise diagnoser, støtter bedre digital samhandling og kan bidra til forbedret helseovervåkning (sykdomsutbrudd, antibiotikaresistens m.m), forskning, statistikk og styring. Overgangen fra ICD-10 til ICD-11 er nødvendig for å sikre et moderne og oppdatert kodeverk som fungerer i dagens helsetjeneste.
Hva er nytt i ICD-11?
Overgangen til ICD-11 handler ikke bare om å bytte kodeverk, men å ta i bruk et system som bedre støtter dokumentasjon, samhandling og kvalitetsarbeid i helsetjenesten – nasjonalt og internasjonalt.
Oppdatert innhold og struktur
ICD-11 inneholder nye kapitler og koder som har vært etterspurt av fagmiljøene, blant annet innen immunologi, søvn, seksuell helse og psykiske lidelser. Eksempler på nye kapitler er Diseases of the immune system, Sleep-wake disorders og Conditions related to sexual health. Det er også lagt til koder for tilstander som tidligere ikke har hatt egen plassering, som Complex post-traumatic stress disorder, Gaming disorder og Prolonged grief disorder.
Flere og mer presise koder
ICD-11 har en ny kodeoppbygning der både kodeverdier og struktur er endret. Dette gjør det mulig å utvide og spesifisere kodeverket. Koder kan kombineres for å gi mer presis informasjon om blant annet alvorlighetsgrad, agens, årsak, lokasjon eller egenskaper ved en tilstand.
Et eksempel inn her – F eks parkinson
Bedre støtte for digital bruk
ICD-10 ble opprinnelig utgitt i papirformat mens ICD-11 utviklet for heldigital bruk og forvaltning. WHO har lansert egne verktøy for å søke, registrere og kombinere koder: Browser og Coding Tool. I tillegg finnes opplæringsmateriell og teknisk dokumentasjon som tilrettelegger for implementering i kliniske systemer. Ved å registrere en brukerkonto på WHO.int, kan man lese og legge til forslag til endringer for de ulike diagnosene.
Høyere datakvalitet og bedre statistikk
Med mer oppdatert innhold og mulighet for presis koding, gir ICD-11 bedre grunnlag for helsestatistikk, både nasjonalt og internasjonalt. Det gjør det også lettere å følge utviklingen av nye tilstander og sjeldne diagnoser, og kan gi pasienter en mer dekkende beskrivelse av egen helsetilstand.
Hva betyr det for de enkelte målgruppene?
Pasienter og brukere
- Diagnoser og beskrivelser som i større grad gjenspeiler dagens sykdomsoppfatning
- Bedre grunnlag for tilpasset behandling og vurdering av rettigheter
- Økt transparens og forståelse av egen helsetilstand
Helsepersonell
- Får tilgang til et mer presist og fleksibelt kodeverk
- Mulighet for bedre støtte i digitale verktøy og systemintegrasjon
- Mulighet til å kode mer i tråd med klinisk praksis
Forvaltning og beslutningstakere
- Bedre grunnlag for pålitelig styringsinformasjon for folkehelse, ressursallokering og helseplanlegging
- Mulighet for mer presis rapportering til WHO og internasjonale aktører
- Bedre sammenlignbarhet mellom nasjonale og internasjonale data
- Publikum har enkel tilgang til påvirkning gjennom WHOs plattform
Forskere og fagmiljø
- Muliggjør mer detaljerte og konsistente helsedata
- Legger til rette for global epidemiologisk forskning og kvalitetsovervåking
- Muligheter for samspill med andre kodeverk og terminologier.
Helsedirektoratets arbeid med ICD-11
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppgave å lede overgangen til ICD-11 i Norge. Forarbeider og utredning har foregått i flere år før prosjektet ble etablert i 2024 og vil pågå over flere år. Overgangen til ICD-11 kan kreve både tekniske, faglige og organisatoriske endringer i helsesektoren og andre involverte aktører. Helsedirektoratets oppgaver omfatter blant annet oversettelse til norsk, teknisk tilgjengeliggjøring, løpende forvaltning, utvikling av veiledningsmateriell og samhandling med aktuelle virksomheter.
Helsedirektoratets ICD-11-prosjekt har ansvar for å legge til rette for overgangen – gjennom oversettelse, teknisk tilgjengeliggjøring, veiledning og dialog med sektoren. Prosjektet skal fasilitere og samordne arbeidet på nasjonalt nivå.
Sektorens aktører har ansvar for selve innføringen av kodeverket. Det innebærer å tilpasse egne systemer og prosesser, sørge for opplæring internt, og sikre at ICD-11 blir integrert i klinisk praksis og administrasjon. Målet er at ICD-11 kan tas i bruk i løpet av 2028–29, basert på tett samarbeid mellom helseforetak og sentrale myndighetsaktører.
Organisering av arbeidet
Arbeidet med overgangen til ICD-11 er organisert som et eget prosjekt i Helsedirektoratet med en dedikert prosjektgruppe og styringsgruppe. Prosjektet er forankret i direktoratets ledelse og har et bredt sammensatt team med ansvar for å lede arbeidet frem mot en nasjonal oppgradering.
Prosjektgruppen samarbeider tett med relevante avdelinger for å sikre at nødvendige vurderinger fra de ulike fagmiljøene.
Arbeidet er i år delt opp i fem arbeidspakker og en småskala utprøving ("proof of concept", PoC). Erfaringene fra småskalautprøvingen skal gi viktig innsikt som grunnlag for videre oppskalering og nasjonal planlegging.
Kort om Proof of concept (PoC)
Takket være stor velvilje hos DPS Arendal og Nidaros DPS, gjennomfører vi i samarbeid denne småskaleutprøving for å erfare hvordan ICD-11 kan brukes for fagområdet personlighetsforstyrrelser. Dette er et av fagområdene hvor betydelige faglige endringer reflekteres i ICD-11. Utprøvingen vil ta for seg både testing av oversettelsen, ICD-11-koding i praksis og bruk av WHOs søke og oppslagsverktøy. Målet er kun å identifisere barrierer og suksessfaktorer for fremtidig oppskalering. Arbeidet gir verdifull innsikt i hva som kreves av systemstøtte, opplæring og prosessendringer. Under utprøvingen vil registrering i pasientens journal fortsatt følge gjeldende regler der koding av diagnoser fortsatt benytter ICD-10.
De fem arbeidspakkene
1. Nettsider og kommunikasjon
Denne arbeidspakken skal sikre åpen og målrettet kommunikasjon om ICD-11, i tillegg til faglige seminarer og nyhetssaker.
2. Oversettelse av ICD-11
Oversettelsen gjøres trinnvis med støtte fra språkmodeller og tett faglig kvalitetssikring. Kapitlene om neoplasi og psykiske lidelser er prioritert i 2025.
3. Tilgjengeliggjøring av ICD-11
Prosjektet tester WHO sine digitale verktøy og vurderer hvordan kodeverket kan gjøres teknisk tilgjengelig i Norge.
4. Overordnet tidsplan for oppgradering
Det utarbeides foreløpig nasjonal tidsplan for oppgradering i dialog med berørte aktører
5. Helhetlig tilnærming til bruk av SNOMED CT og ICD-11
Helsedirektoratet deltar i et internasjonalt samarbeid der man utforsker mulighetsrommet for et felle rammeverk for ICD-11 og SNOMED
Planer fremover
I løpet av 2025 vil Helsedirektoratet prioritere følgende:
- Ferdigstille oversettelse og kvalitetssikring av fagområder fortløpende
- Gjennomføre småskaleutprøving og vinne nyttige erfaringer om tekniske, organisatoriske og helsefaglig konsekvenser av overgang til ICD-11
- Dialog med relevante aktører og legge til rette for at de gjør egne vurderinger av tilpasningene som kreves.
- Utvikle forslag til nasjonal oppgraderingsstrategi som gir grunnlag for overordnet tidsplan