Bakgrunn/generell info
ICD er WHOs globale klassifikasjonssystem for dødsårsaker, sykdommer, skader og andre helsetilstander. Kodeverket brukes i over 190 land som grunnlag for sykdomsvarsling, statistikk, pasientjournaler, forskning, styring og finansiering.
I Norge har ICD-10 vært i bruk siden slutten av 1990-tallet, blant annet forskriftsfestet for rapportering til Norsk pasientregister (NPR) og i innsatsstyrt finansiering (ISF). Men både medisinsk praksis og teknologi har endret seg, og ICD-10 oppdateres ikke lenger.
ICD-11 ble formelt godkjent i WHOs generalforsamling den 25. mai 2019, med mulighet for å kunne tas i bruk fra 1. januar 2022.. Versjonen er medisinsk oppdatert, digitalt tilrettelagt og utviklet for moderne journalsystemer. WHO eier og forvalter den internasjonale utgaven, mens Helsedirektoratet har ansvar for den norske oversettelsen, publisering og tilgjengeliggjøring.
Overgangen til ICD-11 handler derfor ikke bare om å bytte kodeverk, men å ta i bruk et system som bedre støtter dokumentasjon, samhandling og kvalitetsarbeid i helsetjenesten – nasjonalt og internasjonalt.
Hva brukes ICD til?
I dagligtale snakker vi om diagnoser, som er de medisinske betegnelsene på sykdommer eller skader pasienter har. Leger og andre med diagnostisk kompetanse stiller diagnoser. Diagnoser uttrykt bare med ord er dårlig egnet for databehandling og statistikk, blant annet på grunn av muligheten for skrivefeil, synonyme begreper og at man velger å uttrykke seg litt ulikt. For eksempel er Setesdalsrykkja og Huntingtons chorea to helt ulike navn på samme sykdom, men det er bare én kode for sykdommen i ICD.
En kode og en diagnose kan være det samme, men en kode vil ofte dekke flere nærliggende diagnoser. Det er også slik at ikke alle diagnoser har en eksakt kode. Dette gjelder for eksempel ved en del sjeldne sykdommer eller ved nye måter å se sykdomstilstander på. Samme sykdom kan også ha ulike navn på ulike språk, mens koden fortsatt er den samme om man bruker samme kodeverk.
Medisinsk koding sørger for at informasjon om like eller liknende diagnoser uttrykkes på én måte og lagres likt i datasystemer. På denne måten vil informasjonen bety det samme for den som registrerer kodene som for den som bruker kodene.
Det tradisjonelt viktigste formålet med medisinsk koding er å få oversikt over forekomsten av ulike sykdommer og dødsårsaker i befolkningen, og hvordan dette varierer med tid og sted. I Norge rapporteres og samles ICD-koder i nasjonale registre, som for eksempel Norsk Pasientregister (NPR) og Kreftregisteret. Kodene skaffer også virksomhetsdata som brukes i styring og planlegging av helsetjenesten. I Norge brukes også sentralt rapporterte virksomhetsdata som grunnlag for den aktivitetsbaserte finansieringen av spesialisthelsetjenesten, selv om økonomi eller finansiering ikke er formålet med den medisinske kodingen.
Når ulike virksomheter, regioner og land bruker ICD for utveksling av informasjon, kan den kodede informasjonen sammenlignes på tvers av virksomheter og landegrenser. Registrering og rapportering av ICD-koder for covid-19 var for eksempel viktig for nasjonal og internasjonal beredskap og sykdomsovervåkning under pandemien.